Hva leter du etter?

Sigrid Edvardsson om tid

Sigrid Edvardsson var fra 1994 til 2004 med i åtte forestillinger av Ingun Bjørnsgaard. Samarbeidet er gjenopptatt når hun nå er klar med Uncoordinated Dog.

Hvordan opplever du tid?
Tid er for meg er noe ustoppelig, som et enormt godstog uten bremser som jeg er pent nødt til å være med på. Heldigvis har toget forskjellig tempo, og jeg nyter å sitte på når jeg kan ta inn og nyte det som jeg passerer i rolig tempo. Andre ganger går det så fort at jeg blir uvel og forvirret, og får ikke med meg hva som skjedde.

Forholder du deg til begreper som ungdommelig og middelaldrende?
Jeg tenker at det å være ungdommelig ikke har noe med alder å gjøre, det har med personlighet og innstilling til livet å gjøre. Middelaldrene er et annet type ord, belastet og et leit ord. Det sier noe om at du har kommet til et visst punkt i livet, og du er på vei til å bli gammel.

Er det stor forskjell på hvordan du tenker nå og for tjue år siden?
Jeg er mye mer opptatt av tid nå, enn for 20 år siden. Før jeg fikk barn følte jeg at jeg hadde et hav av tid, uendelig mye tid å ta av, badet i late morgener, årstider, og sene netter. Nå har jeg begynt på en nedtelling, som et personlig regnestykke. Tenker bevisst på hvordan jeg skal bruke dagene, tar tak i familien og kjære venner.

Hvilke muligheter og utfordringer ser du knyttet til alder i dans?
Jeg har sett mye dans med eldre dansere med fokus på bevegelsen og hvordan kroppen flytter seg. Fra fart og sensasjon som en ung kropp ofte uttrykker, til moderate bevegelser som sier noe om et indre liv, og en energi som må like mye lyttes til som oppleves av publikum.

Uncoordinated Dog, 10.–13. oktober

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus