Fotograf Gry Traaen og jeg kom midt i oppvarmingen. Vi satte oss ned på siden av rommet. Vi hadde hverken med kamera eller notatablokk. Vi skulle bare se. Se om dette kunne bli bokprosjektet vi lette etter.
Dansen vi fikk se, traff oss midt i magen. Hele sanseapparatet ble beveget. Da dansen var over, gråt vi begge to.
Vi skjønte at denne reisen vi hadde blitt invitert til å bli med på, ville bli noe helt spesielt. Reisens endeholdeplass var en stor forestilling som skulle settes opp på Dansens Hus ett år frem i tid.
Hva er egentlig inkludering?
Hver torsdag møtes seks mennesker på Oslo S. De tar toget til Sandvika og til Dissimillis øvingslokaler på Emma Hiorth. Den første gangen var alle litt engstelige. Hvem ville de møte? Hva skulle de snakke om? Ville de klare å kommunisere? Caroline sto og speidet ut av vinduet, ventet på gjengen hun skulle instruere det neste året.
Da hun så dem komme syngende opp bakken, skjønte hun at dette ville bli akkurat som hun hadde drømt om. Hun hadde funnet en sti og begynt å tråkke den opp.
Kompani D har nå danset sammen i ett år. Kompaniet består av seks dansere som sammen skal sette opp forestillingen Krets i Dansens Hus i Oslo, 7. til 10. mai. Tre av danserne i Kompani D er profesjonelle, tre er dansere med funksjonsvariasjoner. De er alle ansatte på like premisser, dette er en jobb de får betalt for. Medskapende utøvere er Marikken Eidslott, Maria Lothe, Christine Sandberg, Victor Guevara, Martijn Joling og Maria Klungnes Berg (nå Solvang).
Så hva er egentlig inkludering og hvordan skal vi få det til? Hvordan har Caroline jobbet med Kompani D dette året?