Opplev Dansens Hus med barn

Da vi flyttet til Oslo med vår to år gamle datter, lette vi etter opplevelser som ikke trengte oversettelse. Vi snakket ikke norsk ennå, men vi ville likevel utforske byen sammen og føle tilknytning til vårt nye hjem. Heldigvis oppdaget vi Dansens Hus, som raskt ble ett av våre favorittsteder i Oslo!

Grunnene er enkle, men også unike: kunstens språk er universelt. Dans kan få deg til å føle så mange forskjellige ting (min favorittfølelse er frihet!), og det finnes ingen riktig måte å forstå den på. Etter mange besøk på Dansens Hus med datteren vår, har vi funnet måter å gjøre opplevelsen enda mer givende. Jeg håper denne lille guiden kan være nyttig for familien din også!

Ankomst til Dansens Hus

Det som overrasket meg mest fra aller første gang, var hvor imøtekommende Dansens Hus er for barn. Det handler ikke bare om «å se forestillingen og dra rett etterpå». Det føles mer som en invitasjon til å komme tidlig, nyte rommet og oppdage noe uvanlig sammen som familie, i eget tempo.

Når vi ankommer, har familier som regel allerede slått seg til ro. Foreldre med yngre barn slapper av på myke puter. Eldre barn utforsker lekeområdet eller sjekker ut spesielt utformede aktivitetshefter, og det er blyanter til tegning også. Det er også bleieskiftested, kafé og bord der familier kan sitte ned for en matbit. Dette kan høres ut som små detaljer, men de gjør en enorm forskjell når man besøker stedet med barn.

Før forestillingen

Nå er datteren min fire år, og selvfølgelig er hun veldig nysgjerrig (vel, hvem sin barn er ikke det?). Når forestillingen begynner, kommer spørsmålene med en gang: «Mamma, hva skjer her?»

Ærlig talt, bare ved å se på, har jeg ofte ingen anelse heller. Jeg tror det å være litt forvirret er en viktig del av å oppleve samtidskunst! Men for å hjelpe min lille følgesvenn, liker jeg å lese forestillingsbeskrivelsen på nettsiden på forhånd. Selv å vite noe enkelt, som hovedtemaet, hjelper meg med å veilede henne når vi er der.

Under forestillingen

Vi pleier å hviskesnakke under forestillinger, og det virker som om ingen bryr seg i det hele tatt. Jeg forteller henne ikke: «Dette betyr dette», eller «Danserne viser at…». I stedet lar jeg hennes fantasi lede veien, og setter bare litt retning. Jeg kan stille spørsmål som:

• «Hva minner disse bevegelsene deg om?»
• «Hørte musikkens lyd ut som noe? Kanskje et dyr eller en skapning?»
• «Hvordan får det deg til å føle?»
• «Er det morsomt, rart eller spennende?»

Jeg tror det å gi barn frihet til å oppleve kunst på sin egen måte betyr så mye. Under forestillinger er det mye de kan legge merke til og utforske: omgivende musikk, interessante scenografier og rekvisitter, endringer i lys, artistenes kostymer, og selvsagt alle bevegelsene. Datteren min kommer ofte opp med ideer som er helt forskjellige fra det jeg har lest i beskrivelsen!

Jeg forventer heller ikke at datteren min skal sitte stille, selv i 45 minutter. Det som gjør det enkelt, er den avslappede stemningen på Dansens Hus. Føler barnet ditt for å danse? Følg gjerne med. Kryper babyen din midt ut i rommet og begynner å utforske rekvisittene? Ingen problem. Artister interagerer ofte med barn, og deltakelse er velkommen. Og selvfølgelig, hvis barnet ditt trenger en pause, kan du alltid gå ut og komme tilbake. Ingen dømming her.

Vår favorittdel, derimot, er hvor interaktiv opplevelsen ofte blir! Før eller etter forestillingen kan barn få sjansen til å prøve ut rekvisitter eller lage sin egen kunst. Datteren min elsket å utforske alle de uvanlige musikkinstrumentene før KRETS, og hun hadde det kjempegøy i papirmassen etter Club Origami!

Etter besøket

Både som mor og som lærer elsker jeg å fortsette opplevelsen gjennom små kreative aktiviteter hjemme. Da vi var på Oil-Dino-Du og laget våre egne magneter på workshopen, testet vi dem senere rundt om i huset og snakket om hvordan magneter fungerer. Etter Club Origami ble datteren min interessert i papirbretting, så vi brukte kvelden på å lage og fly papirfly. Jeg elsker hvordan disse små oppfølgingsøyeblikkene hjelper med å tenne hennes kreativitet!

Og hvis du fortsatt er usikker på om du skal besøke Dansens Hus med barna dine, her er hovedgrunnen til at vi fortsetter å komme tilbake: Samtidskunst kan noen ganger føles for rart eller absurd for voksne. Men for barn føles det helt naturlig: noe lekent, uvanlig, spennende og fullt av muligheter! Fremfor alt får barn se verden gjennom nye briller, og kanskje til og med oppdage interesser de kan ta med seg videre. Er det ikke en av de beste gavene vi kan gi dem?

Det er i alle fall slik jeg føler det. Hvis jeg er heldig, skal vi en dag, når datteren min er eldre, returnere til Dansens Hus sammen for forestillinger for voksne også. Og jeg håper det vil føles som en veldig spesiell binding og felles interesse – noe vi har bygd opp siden hun var en liten jente.

Olha fra @family_in_oslo