Du jobber nå med Ingri Fiksdal og Louis Schou-Hansen i The Court hvordan har det vært?

Det stemmer. Jeg opplever oss som en raus gjeng, alle er himla dyktige og det inspirerer meg veldig. Det har vært spennende å være på innsiden av et arbeid hvor to koreografer med det jeg anser som ganske ulike interesser, metoder og estetiske vaner skal finne frem til et felles uttrykk. Ingri og Louis navigerer dette imponerende godt.

Fra mitt ståsted er forestillingen fragmentarisk. På kort tid har vi produsert en god mengde materialer som kroppslig sett spriker mye fra hverandre. Det krever at jeg som utøver tar ansvar for å investere og finne dybde i de mange påfunnene, og det har vært både utfordrende og givende. Jeg er spent på hvordan interaksjonen med publikum vil forme denne prosessen.

Forestillingen er 3 timer lang, hvordan er det å gjøre den som utøver?

Det er uvant og spennende. Selv om man er på scenen hele tiden er det rom for å gjøre det man trenger, enten det er å spise eller hvile eller levere skattemeldingen om man ikke har gjort det enda. Nå som strukturen begynner å falle på plass ser jeg frem til å jobbe mer aktivt med hva kroppen akkumulerer i løpet av mitt individuelle løp gjennom de mange materialene i forestillingen.

Hvis denne forestillinga var et dyr, hva ville den vært?

Jeg tenker på spektakulære dyr og dyr som trives i gjørma. Nødvendigvis et fabeldyr, en krysning av påfugl og gris for eksempel.

Hvordan ser du forestillinger?

Jeg setter pris på ulike kontekster, og har hatt viktige scenekunstopplevelser på museer, teatre, nattklubber, kirker, atelierer og i kunstneres egne hjem. For noen år siden så jeg en ganske rørende forestilling i et fjøs på Bøler. Selv om det å samles rundt en forestilling i øyeblikket den vises er viktig for meg er jeg trolig over gjennomsnittet glad i å se dokumentasjonsvideoer av arbeid på internett også.

Hvem eller hva irriterer deg?

Det som irriterer meg mest av alt i verden er kundeservice som er designet for å ikke gi deg hjelp. Må jeg skrive «jeg vil snakke med en medarbeider» mer enn en gang klikker det for meg.

Hvem eller hva inspirerer deg?

Listen er uendelig. Det er interessant hvordan musikk inspirerer meg på en mer umiddelbar måte enn dans, og jeg lurer på om det kanskje handler om hvordan musikk på en måte «opererer», eller om det handler om at utdannelse/yrke har gjort meg litt mettet på dans , mens jeg er selvlært og mindre erfaren innenfor musikk. Jeg fascineres av merkelige kulturer og tradisjoner, optiske illusjoner, nerdete mennesker og mennesker som tar overraskende valg og styring over eget liv til tross for det løpet verden tilsynelatende har planlagt for dem. Det er mye man kan kritisere sosiale medier for, men alle matrettene som spretter opp er strengt tatt ganske inspirerende. Så er det kanskje litt personlig og utleverende, men jeg synes også det er tidvis frustrerende, veldig inspirerende og ikke minst rørende hvordan enkelte i min familie ser ut til å basere alle livets valg på kjærlighet til oss andre, vårt velgående liksom. Hva skulle jeg gjort uten dem? Jeg er mer egoistisk enn det.