Hva leter du etter?

Brann som fenomen

Med omfattende skogbranner ute av kontroll i både Australia og Amazonas den siste tiden, er forestillingen When Monday Came dessverre altfor dagsaktuell.

Foto Tale Hendnes 2 183
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Er brann bare destruktivt?
Ina Christel Johannessens nye forestilling When Monday Came tar for seg brann som fenomen. På scenen møter vi et sterkt lag av dansere: Ole Willy Falkhaugen, Hugo Marmelada, Dorotea Saykaly, Camilla Spidsøe, Ole Kristian Tangen og Line Tørmoen. På scene er også musikeren og komponisten Tommy Jansen, som har skrevet mesteparten av musikken til When Monday Came. De befinner seg på en utbrent branntomt. Det som en gang var er borte. Hvordan forholder disse menneskene seg til dette tapet? Utbrent natur kan gi grobunn for at nytt liv kan spire. Er brann kun destruktivt, eller kan det også tvinge fram endring og dermed nye muligheter? Som koreografen Ina Christel Johannessen uttaler: «Ild har vært en stor ressurs for menneskets utvikling, men i dag virker det som ilden har overtaket og truer oss, vi er ikke lenger i stand til å kontrollere den.» When Monday Came ønsker å finne et uttrykk for den skrekken og angsten vi mennesker opplever i møtet med de ukontrollerbare kreftene som står bak dagens mange skogbranner.

Foto Tale Hendnes 2 173
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Frøhvelvet på Svalbard
Zero Visibility Corp. er et anerkjent norsk dansekompani med Ina Christel Johannessen som kunstnerisk leder og koreograf. When Monday Came er andre del i kompaniets pågående trilogi med globale klimaendringer som tematisk ramme. Første del var forestillingen Frozen Songs, med premiere ved Hålogaland Teater i Tromsø i 2017. Bakteppet for Frozen Songs var det globale frøhvelvet på Svalbard. I regi av FN lagrer verden her sin fremtid. Men både frøene og menneskene har en myk og sårbar kjerne. Hvilken beskyttelse har disse kjernene? Og hvordan forholder vi oss til at vi er så redde for, men også totalt avhengige av, å forandre oss for å overleve?

Foto Tale Hendnes 2 149
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Ina Christel Johnnessen i korte trekk
Ina Christel Johannessen er utdannet koreograf fra Statens Balletthøgskole, nå Kunsthøgskolen i Oslo. Hun startet Scirocco Dansekompani sammen med Un-Magritt Nordseth i 1987, mens Zero Visibility Corp. ble grunnlagt i 1997. Johannessen har skapt over tyve forestillinger med kompaniet. Det internasjonale gjennombruddet kom i 2003 med forestillingen …it´s only a rehearsal. Sentrale dansere i kompaniet har blant andre vært Cecilie Lindeman Steen, Antero Hein, Dimitri Jourde, Sudesh Adhana, Pia Elton Hammer, Ole Kristian Tangen, Kristina Søetorp og Line Tørmoen. Johannessen er en ettertraktet koreograf både nasjonalt og internasjonalt, med bestillingsverk for blant annet Den Norske Opera og Ballett, Kungliga Baletten, Stockholm Stadsteater, Nationaltheatret, Helsinki City Dance Company, Les Ballets de Monte Carlo, CCDC Hong Kong, Cullbergballetten og GöteborgsOperans Danskompani bak seg. Hun har gjennom mange år samarbeidet nært med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, og har skapt hele fjorten helaftens forestillinger for dem. I perioden 1996-2000 var hun også huskoreograf for kompaniet. I 2008 mottok hun Kritikerprisen for dans for forestillingen Ambra, som hun koreograferte for Carte Blanche og Iceland Dance Company.

Foto Tale Hendnes 2 163
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Danseteater
Arbeidet til koreograf Ina Christel Johannessen kan omtales som danseteater. Som sjanger refererer danseteater til en forestillingsform som kombinerer dans, tale, sang, konvensjonelt teater og bruken av rekvisitter, scenografi og kostymer for å inngå i en større helhet. Selv om teatrale og narrative virkemidler tas i bruk er det som regel ikke et narrativ man som publikum følger i tradisjonell forstand. Man blir i stedet presentert for ulike situasjoner som avdekker menneskelige konflikter. Publikum blir oppfordret til å følge tankerekker eller reflektere rundt hva formen uttrykker, og har blitt beskrevet som en ny tvist på en gammel form, nemlig Tysk Ekspresjonisme. Termen danseteater ble også først tatt i bruk av medlemmer av den tyske ekspressive dansebevegelsen, såkalt «Ausdruckstanz», på begynnelsen av 1900-tallet. De ville distansere seg fra den klassiske balletten, der de i motsetning til denne refererte direkte til virkeligheten i sine arbeider. Danseteoretikeren Rudolf von Laban ledet denne bevegelsen og det er igjen hans student Kurt Jooss som blir sett på som grunnleggeren av danseteater, eller tanztheater. Den anerkjente tyske koreografen Pina Bausch var i sin tid student av Jooss, og med sitt kompani Tanztheater Wupperthal gjorde hun danseteateret verdenskjent. Ina Christel Johannessen har selv uttalt at Pina Bausch er en av de største inspirasjonskildene hennes.

Foto Tale Hendnes 2 38
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Kraft og energi
Ina Christel Johannessens arbeid karakteriseres av et høyt energinivå og mye kraft i det fysiske bevegelsesmaterialet, kombinert med poetiske og ofte teatrale elementer. Hun engasjerer seg sterkt i utformingen av de visuelle elementene som lys og scenografi, som spiller avgjørende roller i hennes arbeid som helhet. Musikken er som regel elektroniske musikkverk fra internasjonale komponister, ofte nyskrevne eller omskrevne verk. For koreografen selv har semiotikk, altså tegnlære, som en fortolkningsmodell vært viktig; hvordan ulike symboler, farger, lys og koder til sammen skaper forskjellige nivåer og lag som åpner opp for ulike lesninger av forestillingene. Det sentrale for henne er likevel dansernes artikulering av det menneskelige, og hun utforsker i sine forestillinger både fysiske og mellommenneskelige grenser og overskridelsen av disse. Hun er opptatt av hvordan kroppen forteller, hvordan tanker og tvil strømmer gjennom kroppen som fysiske erfaringer, og hvordan vi intuitivt leser hverandre, og belyser eller skjuler aspekter gjennom kroppen. Johannessen skaper bevegelsesmateriale i nær dialog med et knippe faste dansere. Dette er en intim prosess hvor tillit mellom danser og koreograf er avgjørende. De undersøker og tester ut materialet fysisk til alt er utprøvd, da Johannessen opplever at det kun er slik det kunstneriske kan forløses. For henne er selve undersøkelsen og håndverket viktig, og ikke bare konseptet. Hun ønsker å bidra til å bevare den dansespesifikke, kroppslig artikulerte delen av dansekunsten.


Kilder:
http://www.zerovisibility.no
https://www.danseinfo.no/10-sporsmal-og-intervjuer/4207-med-kropp-og-skjorhet-som-kjerne-10-sporsmal-til-ina-christel-johannesen-i-tromso https://prelectur.stanford.edu/lecturers/bausch/tanzdef.html
http://www.pina-bausch.de/en
Ina Christel Johannessen: «Koreografisk overblikk», Dans-magasinet, høst 2018, Dansens Hus

When Monday Came, 30. januar–2. februar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus