Hva leter du etter?

Barndommens grønne daler og mørke netter

En dag Al overtar PCen etter broren, snubler han inn i pornosider.

21Dag 01 01 Gd Sesamsesam

Barndommens rike, sier du? Barnets eventyrlige verden? De søte, snille, fine, flinke barna våre!  Blomster i en sommerhage! Vi ønsker å lage en vakker og trygg verden for dem, polstre veggene og gulvene, sikre sykkelstiene, trappene, legge myk bark under klatretreet. Vi har en trygghetskultur, og vi tror de er trygge. Håper det. Ønsker det.

Men hva med barndommens lukkede rom, mørke kroker og kjellere? Og hva med nettets tusen og én netter? Barndommens rike er fullt av stengte kott vi ikke har lyst til å vite noe om, dører vi ikke har lyst til å åpne. Skap som er spikret igjen. Skuffer med hengelåser. Det er dette jeg arbeider med i bildebøkene mine, jeg ønsker å åpne dører som er lukket, prøver å slippe lyset inn i mørke kott. Å være der med språket som en lykt innover i mørke ganger. 

Men i høst forsøkte jeg å åpne en dør til et rom jeg nok ikke burde ha nærmet meg.  Da jeg åpnet den, ble det mye spetakkel.  

Som andre bildebøker jeg har skrevet (f eks ”Sinna Mann” om vold i hjemmet, ”Blekkspruten” om incest)  henvender også ”Sesam , Sesam” seg  til både barn, ungdommer og voksne.  Ikke de yngste barne, ikke barnehage, men skolebarn og oppover. Boka handler om en gutt som heter Al . Han og storebroren deler rom, PC og mamma. En dag Al overtar PCen etter broren, snubler han inn i pornosider.  Moren oppdager Al med disse bildene og vil snakke om det.  Det er en enkel og humoristisk historie om å bli tatt på fersken med porno på skjermen.  Kaia Dahle Nyhus, som er datteren min, har gjort illustrasjonene som forteller visuelt i knall fargerike, karikerte og ekspressive tegninger. Fargene hun velger er farger mye brukt i porno noe som gir blikkfang og vekker følelser.

Arbeidet med ”Sesam Sesam” begynte for tre år siden da jeg jobbet med ”Blekkspruten”. Jeg hadde samtale med Incestsenteret og Mary-Ann og Kristine der. Det var de som fortalte om en undersøkelse som Redd Barna hadde gjennomført, som viste at 95 % av barn i femteklasse (11 åringer) så eller hadde sett  grov porno på nettet.  Både jenter og gutter! Og Mary-Ann og Kristine ved Incest-senteret spurte: Når så mange ser og har sett porno i femte klasse, når begynner de egentlig 

Ja, når begynner barn å se porno? Det er ingen undersøkelser rundt porno som involverer barn under femteklassenivå, men det var en sak i mediene hvor  det i en fjerdeklasse hadde blitt spredt lenker med grovt pornografisk innhold til alle i klassen. ”Barnevakten”, organisasjonen for barn og medier, sier at barn helt ned mot fjerde klasse surfer pornosider og deler lenker og nettadresser. Hvis det er så mye porno i femte klasse og i fjerde klasse – hva da med tredjeklassingene? Åtteåringer? Sjuåringer? Jeg har snakket med småtrinnslærere og  barnehageansatte som forteller at barn leker porno, prøver ut det de har sett på nettet.  Og ”porno” har blitt et begrep som brukes i småskolen som kraftuttrykk og forsterkere slik som: ”Det var helt porno!” , ”Det var så porno at det var helt sjukt!”

Naiv og godtroende som jeg er, hadde jeg ingen anelse om hvor mye porno det er på alle kanter, hvor lett tilgjengelig porno er for barn til tross for barnesikringer. Sjøl hadde vi hatt sex-samtalen med barna hjemme og prevensjonssamtalen og lov-å-si-nei-samtalen, men ikke pornosamtalen. Kaia som har illustrert Sesam Sesam, er ikke like sjokkert som meg over hvor mye porno barn hadde tilgang til. Hun så selv porno for første gang på skolebiblioteket der mange satt med porno på pc-ene. Hun så det i klasserommet i friminuttene, der medelever så porno på laptop. Men det var ungdomsskolen, ikke barneskolen. Også hun var overrasket over at pornoen de siste femten åra hadde krøpet nedover i alder, og det hun opplevde på ungdomsskolen er nå situasjonen på barneskolen. 

Jeg ønsket å varsle om dette, skape bevissthet rundt det.  Sånn sett henvender boka seg like mye til de voksne. Jeg ønsket å ta opp porno som tema, vise voksne barnets forvirring i møte med porno, men også å vise en pornoprat-situasjon. Dette er ikke den perfekte samtalen. Hver familie, hver helsesøster og lærer kan finne sitt ståsted, sine ord og sine grenser, men dette er et eksempel på en samtale utformet av flere psykologer jeg rådførte meg med. For det er ikke så lett å snakke om porno. Hvordan skal vi begynne? Hvordan ta temaet opp? Og hvordan prate rundt porno uten å vekke skyld og skam, anger og mindreverdsfølelse? 

Jeg valgte en trøste-variant av en pornosamtale, en humoristisk tilnærming – i forsøk på å ufarliggjøre situasjonen rundt denne praten. Sånn sett er en av hensiktene med denne bildeboka ikke å ufarliggjøre porno, men å ufarliggjøre samtalen rundt porno.

Ec7E9483 C021 4D17 9Fd6 5A9De7A2A0D9

Jeg valgte også å gjøre Al ung og liten, men uten definert alder.  Det viktigste er at han virker yngre enn de som er bokas målgruppe: altså mellomtrinnet, ungdomsskolen, de voksne. Det er lettere å snakke om en hovedperson som er yngre enn seg selv, enn en som er jevngammel. En jevngammel blir litt for nært når det handler om flaue eller hemmelige ting. Det oppdaget jeg med ”Sinna Mann”, at yngre hovedpersoner kan brukes som et trygt ”tredje punkt” i en samtale, noen som verken utfordrer eller avslører, et ufarlig speil. Den lille uvitende ungen Al kan lesere snakke om, le av, føle omsorg for.  

Men det at Al var så ung i møte med porno, var også det som satte bråket rundt boka i gang.  Kritikerne mente Al enten var for ung til å se porno eller for ung til å være interessant for målgruppen – som de mente burde vært mye høyere, kanskje ungdomsskole. Og ikke bare det, moren var for mild i holdningene sine, og så var det Kaias bilder i sterke knæsj-farger som var for direkte! Og pang:  Bildeboka ”Sesam Sesam” rørte ved et tabu, samfunnet vred seg, og en debatt rullet i gang – og plutselig var tausheten rundt porno brutt. Noe som i seg selv var fint og et håp jeg hadde for boka.

Det ble store oppslag i avisene, radio, TV og på nettet allerede før boka var utgitt. Jeg fikk hatmeldinger, telefoner, sms-er. I løpet av noen få uker, ble det over seksti avisoppslag og flere meldinger enn jeg hadde oversikt over. En rekke aviser og nettsteder fra Danmark, Sverige, Polen, Tyskland, Nederland og Japan ville ha intervjuer.  Små og store aviser i Norge skrev om boka eller refererte til den i ledere, kronikker, reportasjer, intervjuer, leserbrev og bokanmeldelser. Det ble til og med hurtig-produsert en kristen mot-bok  i løpet av et par uker. 

Hovedspørsmålene var: Trenger barn virkelig en bok om porno?  Feil alder, sa anmeldere, ikke for småbarn.  Feil fokus, skrev anmeldere, feil ting sagt av mor, skivebom, for hvem er denne boka egentlig for? skrev anmeldere.  Ja, hvem var egentlig denne boka for? Ingen? Og imens sitter ni-åringer og googler hot chicks, teen sex og penis og er for unge til å bli tatt på alvor i forhold til nettbruk og porno. 

Bokanmeldelsene av Sesam Sesam var ellers  jevnt over ganske gode, men mye av anmeldelsen ble brukt til å diskutere hva moren sier og hvem boka er for. Kritikerlaget brukte anmeldelsene som en oppgave på et seminar hvor kritikerne selv diskuterte mediedekningen og kritiserte kritikken. En representant for kritikerseminaret sa at konklusjonen hadde vært at anmeldelsene gjennomgående var preget av moralisme og berøringsangst. 

Men det jeg syns  er mest interessant med mottagelsen ”Sesam Sesam” fikk, er hvordan en tynn bok kan gjøre seg gjeldende, hvordan skjønnlitteraturen – og til og med barnelitteratur –  kan ha virkekraft i samfunnet, hvordan en bildebok kan sette dagsorden! Og skape debatt! For ”Sesam Sesam” fikk folk til å begynne å snakke om porno. Og tausheten rundt dette tabuet ble brutt.

Det er dette jeg er opptatt av som forfatter – å bruke språket for å si noe om det som det ikke skal snakkes om. Rope i de tause rommene. Lyse inn i de mørkeste krokene.  Det er et ubehagelig synliggjøringsprosjekt.  Men der det fins barn,  syns jeg også det skal finnes fortellinger. For barndommen fins også i krokene og i kottene og  inne i nettet. Og nettet er fullt av ting å være nysgjerrig på, og mye av dette egner seg ikke for barn. Ifølge Redd Barnas undersøkelse er norske barn på toppen når det gjelder nettbruk i verden, men  også derfor er norske barn på pornotoppen. De har pornoen bare to tastetrykk unna, på mobilene, på pc-ene, på ipadene, porno på barnerommet, porno i lomma. For i barndommens rike strømmer pornoen på fra alle kanter, flommer inn fra nettets labyrinter. Og det er da vi trenger ordene – og språk for hva som er trygt og hva som ikke er trygt – og fortellinger om alt det som fins, litteratur som kan hjelpe oss å forstå og hjelpe oss å se det vi kanskje ikke ser, det vi ikke vil se, fortellinger som kan sette i gang tanker og samtaler og forankre holdninger. Jeg tror på ordene som lykter og at litteraturen kan hjelpe oss i våre møter med verden.

to come (extended), 26.–28. januar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus