Hva leter du etter?

Svenske tilstander

Sverige står i fokus på Dansens Hus i februar. Genderfuck, svensk danseband, disco, blod og tekno er blant stikkordene.

Danceto Danceto Foto Johanna Nordahl3
Ludvig Daae - DanceToDanceTo - Foto: Johanna Nordahl

Alle koreografene som presenteres har stort fokus og stor interesse knyttet til seg i Sverige, og Dansens Hus har lenge ønsket å få til en slik satsning på noe av det mest interessante av ung, svensk dansekunst. 

Først ut er Malin Hellkvist Sellén og Ludvig Daae 10. og 11. februar. Daae er strengt tatt norsk, men har base i Stockholm og kan vel betegnes som langt inne i den svenske kultursfæren ved at han koreograferte Cullbergballetten til årets Nobelbankett. Hans forestilling Dance To Dance To er et forsøk på å aktivt erstatte innlærte strukturer for samtidsdans med discodansens måte å håndtere de samme problemstillingene. Forestillingen kan sees som en diskusjon av begrepene finkultur og folkelig kultur. 

Folkelig kultur er i høyeste grad utgangspunktet for Malin Hellkvist Sellén i Rosa Löften. Svensk dansebandmusikk er lydbildet, men det er en enslig figur som danser, ikke par slik vi er vant til. Personen bærer både kvinnelige og mannlige karakteristika. I stedet for å skille klart mellom mannlige og kvinnelige roller, som man for eksempel ofte gjøre i pardansene knyttet til dansebandmusikk, føres de her sammen i en og samme person.

En av Sveriges mest framgangsrike koreografer for tiden er Jefta Van Dinther som står bak forestillingen Dark Field Analysis, som spilles 16. til 18. februar. Dagens Nyheter skrev etter urpremieren at dette var "tveklöst det besta Jefta van Dinther har gjort", og det sier ikke så lite for den som kjenner til van Dinthers imponerende produksjon. Kort fortalt er forestillingen en samtale mellom to nakne menn på et teppe, hvor blod er den bokstavelig talt røde tråden. Et dypt bevegende og intenst samspill om det menneskelige i relasjon til andre livsformer utspiller seg på scenen.

Samme helg spilles også Splendour av Stina Nyberg, hvor forutsetningen for forestillingen er at bevegelse er utgangspunkt for all lyd, ikke omvendt - slik mange kanskje ser for seg i en danseforestilling. Forestillingen danses til den britiske tekno-legenden Dave Clarkes Archive One, og bevegelsesspråket legger hovedvekt på denne musikkens emosjonelle muligheter. I innstuderingsfasen har alle danserne danset gjennom verket hver dag, sammen, og slik skapt en kollektiv, organisk tekno hvor man har forsøk å frigjøre seg fra all individuell fortolkning. 

Dansens Hus 10. og 11. februar: Malin Hellkvist Sellén: Rosa Löften/ Ludvig Daae: Dance To dance To. 16. - 18. februar: Jefta van Dinther: Dark Field Analysis/Stina Nyberg: Splendour.
Foto fra Ludvig Daaes Dance To Dance To.

Splendour, 16.–18. februar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus