Hva leter du etter?

Det skeive og det opphøyde

Hvordan er det å tilhøre et fellesskap? Hvordan er det å tro på noe sammen, noe som er større enn deg selv? Kan hvem som helst tilhøre et sånt fellesskap?

ULF_2019_Ulf goes Religious part 2/ Brother - Making_photo-Tale Hednes2.jpg
Ulf Nilseng - Ulf goes religious 2 - Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Koreograf og danser Ulf Nilseng og hans team utforsker forholdet mellom religion og seksuell identitet i trilogien Ulf goes Religious, del to ved navn Brother-Making har premiere på Dansens Hus 5. oktober.

I den første delen av triologien utforsket ULF gruppen og fellesskapet, sammen med danserne Stian Danielsen og Sudesh Adhana, og musiker Sjur Miljeteig. I møtene mellom de mannlige utøverne ble følelsene av lyst og smerte koblet opp mot lengselen om noe mer. Det hverdagslige og hellige eksisterte om hverandre i samme rom, vi ble også introdusert for klubbkonseptet The Glory Hole bar.

I del to av trilogien, Brother-making, er fokuset på det relasjonelle og mellommenneskelige. Forestillingen tar form som en duett mellom Ulf og danseren Lars Jacob Holm. Musiker og komponist Amund Ulvestad er tilstede på scenen med cello og elektronisk musikk. Scenograf og lysdesigner Corentin Jean Paul Marcel Leven er også høyst tilstede på scenen gjennom sitt visuelle bidrag, inspirert av overgangsriter som dåp og bryllup. Utøverne utforsker motsetningspar som ren – uren, hellig – skitten, tro – utro, aktiv – passiv, dominerende – underdanig; alt fra et skeivt ståsted. Brother-making tar for seg ulike ideer om frihet, tradisjon og seksuell moral i forhold til religion. Det lekes også med forventninger og fordommer rundt partnerskap og homofilt ekteskap.

Brother-making er også inspirert av historien om Sergius og Bacchus; to kristne helgener. De var begge offiserer i den romerske hæren og beskyttet Romerriket ved den syriske grensen i det fjerde århundre. Sergius og Bacchus var hemmelig kristne og deres kristne tro ble avslørt da de nektet å delta i hedenske religiøse ritualer. De ble ydmyket ved å bli kledd opp i kvinneklær og ført gjennom gatene, og så pisket, men nektet å gi opp troen sin. Bacchus døde av torturen og dagen etter hans død viste ånden hans seg for Sergius, den oppfordret ham til å være sterk så de kunne være sammen for alltid. En uke ble Sergius halshogd. Deres felles minnedag er 7. oktober. De var spesielt populære i senantikken og mange kirker har blitt bygd i deres ære. De to martyrene avbildes og omtales som regel sammen; deres nære vennskap har fått noen historikere til å spekulere i om deres relasjon var romantisk. På bakgrunn av dette er Sergius og Bacchus særlig opphøyd i skeive, kristne miljøer.

ULF_2019_Ulf goes Religious part 2/ Brother - Making_photo-Tale Hednes1.jpg
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Ulf Nilseng er utdannet ved Statens Balletthøgskole, det som nå er Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1995 har han vært aktiv som danser for en rekke anerkjente koreografer som Un-Magritt Nordseth, Ina Christel Johannessen, Ellen Johannesen, Lise Ferner, Per Olav Sørensen og Amanda Steggell. Han jobbet også over lengre tid for kompaniene Det Motsatte Prosjekt under regissør Jon Tombre og Kreutzerkompani under koreograf Eva Cecilie Richardsen. I 1999 skapte Nilseng sitt første verk kalt Terrengløp sammen med videokunstner Kai Rennes.

I 2002 etablerte han kompaniet Toyboys sammen med danser og koreograf Terje Tjøme Mossige. De to skapte hele ti forestillinger sammen i tiden fram til de gikk hvert til sitt i 2013. De var kjent som en frittalende duo som adresserte det som er annerledes og avvikende. Toyboys iscenesatte eksplisitt og uttalt homofil seksualitet og kjærlighet, alltid gjennom en blanding av humor og alvor. Som homofile kunstnere var det viktig for Nilseng og Mossige å presentere kunst som kunne leses som skeiv.

Skeiv, oversatt fra queer på engelsk, har blitt brukt som et skjellsord mot lhbt-personer opp igjennom historien. Aktivistgruppa Queer Nation i USA var de første som på 90-tallet tok eierskap til ordet, snudde bruken av det og ga det nytt innhold. Og det er fra denne gruppa Toyboys hentet sitt motto: We`re here, we`re queer, get used to it!

Av definisjon er det skeive i opposisjon mot det normale, legitime og dominerende. Det refererer ikke nødvendigvis til noe spesifikt, det er en identitet uten essens eller nesten mer en kritikk av identitet i seg selv. Toyboys var opptatt av å utvide forståelsen av identitet ved å iscenesette den som flytende, samt fokusere på aksepten av flere parallelle kjønnskategorier. De snudde ryggen til konstruerte, smale og fordomsfulle rammer for kjønn og utforsket grensene for det vi tenker på som normal oppførsel.

Forestillingen The man at the tramstop fra 2008 refererer til låta Mannen på holdeplassen av Alf Prøysen. I lys av Ove Røsbaks avsløring av den folkekjære visesangerens dragning mot menn, har flere av hans låter fått skeive tolkninger, og dette var utgangspunktet for Toyboys sin forestilling. The man at the tramstop hadde premiere her på Dansens Hus, og i den anledning arrangerte Toyboys en hel queer festival på huset, med både faglige arrangementer og fest. Forestillingen, med blant annet et tungekyss på nærmere ti minutter mellom Nilseng og Mossige, turnerte i 2011 over hele landet med Riksteatret.

Siden 2013 har Ulf fortsatt å utforske det skeive på egen hånd, gjennom forestillingene Performance on falling i 2015 og Be-longing i 2016, og nå trilogien Ulf goes Religious. Uttrykket hans er personlig, fantasirikt og fysisk i undersøkelsen av mekanismene rundt makt, språk, fordommer og opplevelsen av utenforskap. Han jobber med intuisjon, følsomhet og varhet i kroppen. Ulf ønsker at det ikke-verbale språket skal bli mer verdsatt og at dansen skal få større plass i samfunnet.

Kilder:

http://www.ulfnilseng.com/index.html https://en.wikipedia.org/wiki/Sergius_and_Bacchus?fbclid=IwAR2xHEPQVFZJoFIO5vYdK5RIbANth9q5sXrWnEGCczrhqGm_CkZnITt8FhI

Ulf goes Religious part 2/ Brother - Making, 5.–8. oktober

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus