Presse

Kjøpsbetingelser

Personvernerklæring

Tilgjengelighet

Miljøfyrtårn

Forestillinger

Besøksinfo og billetter

Dansekunstnernes Hus

Om Dansens Hus

Forestillingsarkiv

Dansenett Norge

Bakgrunnsstoff

Leie Dansens Hus?

Dansens Hus Media

08 Foto Tale Hendnes 2 21 Kopi

01 Foto Tale Hendnes 2 210 Kopi

06 Foto Tale Hendnes 2 157 Kopi

04 Foto Tale Hendnes 2 186 Kopi

02 Foto Tale Hendnes 2 214 Kopi

03V Foto Tale Hendnes 2 199 Kopi

Foto Tale Hendnes 2 5

Norsk

Lise Nordal har skrevet norsk dansehistorie med nybrottsarbeid fra hun var med å starte Collage Dansekompani i 1974 til hun nylig avsluttet en æra som kunstnerisk leder for CODA-festivalen.

Når hun nå markerer sitt 40-årsjubileum som koreograf med forestillingen V, befester hun sin posisjon som pioner og en av ytterst få aktive koreografer i sin generasjon. Hennes arbeid som en av den postmoderne dansens fremste foregangskvinner her hjemme, var med på å redefinere dansen som interdisiplinær kunstform i Norge. Poesien i den rene, flytende bevegelsen og koreografien som rigorøs, leken struktur, kjennetegner språket og bevegelsesgleden hos Lise Nordal. Intellektuelt og sanselig på samme tid, komponerer hun dansen som et musikkverk i seg selv, knyttet til organiske naturlover. Musikken er nyskrevet, og også denne gangen samarbeider hun med komponist og slagverker Kjell Samkopf. 

V tar utgangspunkt i numerologien, en gammel okkult vitenskap om tallenes magiske kraft og styrke. Numerologien er basert på det gamle hebraiske alfabetet, hvor hver bokstav også er et tall. Forestillingen er inndelt i fire sekvenser; Sirkelen, Triangelet, Kvadratet og Pentagrammet, og tar utgangspunkt i tallene 1 3 4 5, med Pentagrammet / femstjernen – tallet 5, som overordnet symbol. Femstjernen representerer de fem elementene: fire fysiske; ild, jord, luft og vann, samt det åndelige, femte element. 

Tallrekker utledet av dansernes og musikernes navn og fødselsdato har vært sentrale i utformingen av dans og musikk. Et annet element i verket som komponisten har benyttet seg av, er bruken av det som kalles Musikalsk Erratum, etter idé av Marcel Duchamp. Musikken er skrevet for tre vibrafoner, og komponisten har fått danserne og musikerne til å trekke tilfeldige tall mellom 1 til 37 (en vibrafon har 37 toner). Disse tallrekkene på 37 tall er brukt på ulike måter; både hørbart og strukturelt.

Tilfeldighetenes presisjon

Club 7, East Village og 30 koreografiske verk

Vibrafoner og tallmagi

Postmodernismens pioner