Hva leter du etter?

Mohamed Toukabri om The Upside Down Man

De personlige erfaringene, egen historie og selve det å skape er Mohamed Toukabris viktigst inspirasjonskilder.

Photo 1 Emilie Jacomet

1
Den viktigste inspirasjonskilden for å lage denne soloen er rett og slett å skape. Jeg vil gi form til en visjon og min identitet som kreatør. Jeg var kommet til et sted i min reise som danser og utøver hvor jeg fikk muligheten til å samarbeide med inspirerende kunstnere som Jan Lauwers og Grace Ellen Barkey i Needcompany, Sidi Larbi Cherkaoui, Anne Teresa De Keersmaeker... Nå trenger jeg å utfordre meg selv og ta et steg videre i min kunstneriske praksis. Dette verket bygger på mange erfaringer som har berørt meg dypt og viser fram min fragmenterte kulturelle bakgrunn.

Photo 2 Emilie Jacomet

2
I The Uside Down Man (The son of the road) beveger jeg meg fram og tilbake mellom fortid og nåtid, to land, to kulturer og to tradisjoner. Derfor undersøker jeg mellomrommene, og eksponerer publikum for det fantastiske i denne mysteriøse sonen. Jeg leker hele tiden med hvordan man oppfatter de ulike lagene av dans, bilder, tekst og lyd. Ord kan få en annen betydning når de settes opp mot et bestemt bilde, lyden påvirkes av atmosfæren som kan endres på et sekund. Denne soloen er et lappeteppe hvor dans, musikk, tekst og video skaper en serie av dansede bilder og en fortelling om mellomrom.

Hva vil det si å være i et mellomrom, å leve mellom to kulturer, to land, to språk? Jeg vil sette spørsmålstegn ved dette mellomrommet, og vise hvor rikt det kan oppleves. Hvordan blir identitet og synet på en selv utfordret i denne mellomposisjonen? Kan vi se på oss selv som mennesker som bærer bagasje fra ett sted til et annet, gjennom tid og rom, med stadig nye kofferter, bytte innhold i ulke bager, miste noe og legge til noe annet? Mister vi identitet i denne prosessen? Jeg tror at til syvende og siste vinner vi på det.

Photo 4 Mohamed Toukabri

3
For femten år siden var jeg en tolv år gammel gutt som pleide å gå meg en tur på lørdags ettermiddag etter skolen. Jeg gikk til sentrum av Tunis, og passerte den største togstasjonen La gare de Barcelone, da jeg plutselig hørte groovy musikk og noen oppmuntrende tilrop. Jeg snudde meg og så en sirkel med unge menn som hopet opp og ned mens de veivet med armene. Inne i sirkelen drev en gutt og spant på hodet. Det var første gangen jeg så noe slikt, men samtidig så det så kjent ut at jeg begynte å si til meg selv «Jeg kan gjøre det. Jeg vet hvordan det gjøres». Det føltes som om jeg allerede gjorde dette i en parallell verden. Fra det øyeblikket ble min verden snudd opp ned, og tok en helt ny retning. Jeg sluttet å drømme drømmene mine foreldre hadde om å bli lege, lærer, jurist eller arkitekt. I stedet ble jeg den personen - den danseren - jeg er i dag. Jeg ble «the upside down man».

Dette bildet og øyeblikket står sentralt i min historie fordi det representerer en linje fra hvem jeg var i går til den jeg er i dag. Hadde jeg ikke kommet forbi akkurat der og da, hadde jeg ikke sett opp-ned mannen som snurret rundt på hodet ville jeg ikke vært her i dag. Jeg ville vært et annet sted, ville gjort noe helt annet. Det å være født muslim av muslimske foreldre stoppet meg ikke fra å bli danser. Mine foreldre sto først i rekken med oppmuntring og støtte for å hjelpe til med å virkeliggjøre drømmene mine.

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg selv som en immigrant. Hvor enn jeg reiste føltes det som hjemme. Gjennom å snakke med mor gikk jeg inn i barndomsminner, og sammen fant vi ut at vi før jeg var femten og flyttet til Europa, hadde flyttet nøyaktig 36 ganger. Det kan kanskje forklare hvorfor det føles helt naturlig og OK for meg å bevege på meg hele tiden. Uansett hvor jeg er, føles det som hjemme.

Det er dette jeg vil vise. Nå for tiden er det vanlig å skape et bilde av immigranten som del av en trist historie. Jeg vil vise den andre siden. Rikdommen i mellomrommet, det storslagne i å flytte fram og tilbake mellom to land, historier og kulturer.

«Upside down» er å tenke, tenke på nytt, tenke på nytt en gang til, sette spørsmålstegn, spørre igjen og igjen, sette spørsmålstegn ved alt du føler, alt du ser, alt du tror du vet, alt som er spektakulært og uvanlig.

«Upside down» er du, meg, de og til syvende og sist oss. «Upside down» er å gi slipp, akseptere, seksuelt, straight, homofilt, til sist et personlig valg, det er anti-gravitasjon, det er dekke og udekket.

«Upside down» er sammenheng, uten sammenheng, en tanke og tankeløs, å forsøke å forstå uten at det skaper mening, er vakkert, et dyr, en krig, en krig inni deg, en krig mellom deg og deg selv, mellom deg og andre, en krig mellom oss og dem, 1. Verdenskrig, 2. Verdenskrig, 3. Verdenskrig, er snart, er i, er inni, er utenfor, er utsiden inn og innsiden ut.

«Upside down» er å løfte tungt mens du fortsetter å smile, vite at noe ikke er bra men likevel fortsette å gjøre det, det er en sirkel, en syklus, en repetisjon.

«Upside down» er tålmodighet, avstand opp og ned, venstre, høyre, sentrum, et uttrykk, en måte, er intenst, å la ting skje naturlig, miste kontroll, være klar, bevege, sakke farten.

«Upside down» er verden, den verden vi bor i, det humane, humanitet.

The Upside Down Man, 24.–26. januar

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus