Choreographing Antifascism

Fra USA til India, fra Europa til Israel, fascisme er ikke lenger en abstrakt trussel eller et historisk unntak, men viser seg som et prosjekt som sprer seg innenfor vestlige demokratier. I 2025 har den raske fremgangen av fascistisk politikk overgått alle forventninger.

Selv om fascisme kan se forskjellig ut i ulike kontekster, er andregjøring [othering] en tydelig og gjentagende tendens som blir brukt for å skape syndebukker, forakt, forfølgelse eller utestenging: Dette skjer med mennesker som blir diskriminert på grunn av rase, urfolk, migranter, LGBTQI-personer, mennesker med nedsatt funksjonsevne, fattige og mennesker med manglende jobbsikkerhet – samt alle de som står i kollektiv solidaritet med dem. 

For å holde tritt må vi spørre: Hva betyr antifascisme i dag? Hvordan trosser man fascisme?
 
Mens dansere på 1930-tallet eksplisitt sto opp mot fascismen ved å motsette seg den med kroppene sine, ligger vår oppgave i dag et annet sted – i vår praksis med solidaritet og kollektivitet som nærer og setter pris på forskjellene. 

Hvordan kan kunnskapen om koreografi, performance og aktivisme – gjennom samarbeid, selvorganiserte fellesskap og allianser – føre oss mot en antifascistisk «verdensskaping», gjennom kroppens bevegelser, kraften i kollektiv handling og hverdagslige motstandspraksiser? Hvordan kan vi fornye tilliten til kunstneres og aktivisters evne til å kommunisere sin sosiale poetikk utenfor de innvidde, uten å måtte gi avkall på noe eksperimentelt i sitt arbeid?