Tribute to Kurt Jooss’s “Green Table” (2025)

Manuel Pelmuș og Frédéric Gies gjenopptar Kurt Jooss' banebrytende antikrigsballett The Green Table (1932) om diplomatiets nytteløshet i møte med fascisme og krig. Deres hyllest – fremført som en solo av Gies med referanse til Jooss' opprinnelige konsept – inngår i en kritisk dialog med verket, og forholder seg til dets koreografiske vokabular og politiske aktualitet. Tradisjonen med danse macabre, hvor Døden danser med medlemmer av alle samfunnsklasser, spiller en sentral rolle i dette. Pelmuș og Gies tar for seg dagens splittede verdensorden, hvor fredsforhandlinger ofte fungerer som kontrollmekanismer snarere enn veier til løsninger.

Manuel Pelmuş (1974, Bucuresti, Romania) er en koreograf og kunstner som tenker nytt om performance i sammenheng med visuell kunst. Han bruker kontinuerlig live-tilstedeværelse, iscenesettelse og menneskekroppen til å utforske minne og konstruksjonen av historie. Hans arbeider har blitt presentert på blant annet Palais de Tokyo, Paris; MUNCH, Oslo; Tate Modern, London; Centre Pompidou, Paris; Van Abbemuseum, Eindhoven; TanzQuartier, Wien; og Tanz im August, Berlin. I 2013 representerte Pelmuş Romania på den 55. Venezia-biennalen sammen med Alexandra Pirici. Han bor i Oslo.

Frédéric Gies (1973, Sarrebourg, Frankrike) er danser og koreograf, samt kunstnerisk leder for DANCE IS ANCIENT. Som danser har Gies samarbeidet med koreografer som Cristina Caprioli, Alice Chauchat, Jefta van Dinther, Jean-François Duroure, Olivia Grandville, Daniel Larrieu og Isabelle Schad. Gies' egne arbeider veksler mellom urverkskomposisjon og kaoset som oppstår når dansende kropper overgir seg til begjær og krefter. De har blitt vist på Dansens Hus i Stockholm, ImPulsTanz i Wien, CTM Festival i Berlin, Sophiensæle i Berlin og Roskilde Festival, blant annet. Gies bor i Malmö.