– Jeg virkelig elsker de sterke vinklingene i Inas arbeider

Future er Meretes tredje forestilling for zero visibility corp. I sommer har hun blant annet vært i Portugal og jobbet i residens. 

Meretehersvik
Foto: Antero Hein

Future, som vi nå arbeider med, er min tredje produksjon med Ina. Tidligere har jeg gjort Terra 0 Motel og The Guest. Terra 0 Motel var en prosess hvor vi arbeidet teatralt både i kroppen og scenografien, mens vi i The Guest snakket mer gjennom det fysiske språket - og nå med Future skal vi altså jobbe med barn. Dette er jo helt ulike universer, om jeg kan ordlegge meg slik. Likevel vil jeg si at det alltid finnes visse elementer man kan gjenkjenne i hennes arbeid – det er noe med rommet, kostymene, det sorte, lydbildene og det fysiske språket. Det er liksom henne! Også som person. For jeg har jo fulgt Inas arbeider i en del år, og vi møttes da jeg gikk på Kunsthøgskolen. Så for meg har det vært fantastisk å få muligheten til å arbeide med en koreograf som tidligere har gitt meg såpass mange sterke opplevelser som publikummer. 

Jeg setter utrolig stor pris på at hun både er direkte og åpen. Jeg finner alltid en stor utfordring og interesse i prosessen, i form av ulike oppgaver, arbeidsmetoder og diskusjoner. Men nå er vi altså i Portugal på residens, noe jeg opplever som helt fantastisk og ekstremt utmattende.. Faktisk har jeg vært i residenser med Ina som strekker seg helt fra Beijing til Hammerfest, og der har vi jo et par kontraster på veien. Når vi i august kommer tilbake til Oslo, skal vi begynne å arbeide med barna igjen. Det som har vært en særlig interessant kontrast i møtet med dette arbeidet, er forskjellen mellom barna vi arbeidet med i Oslo og Tyskland. I Oslo var jo barna kjenninger i kraft av at de hadde en direkte relasjon til danserne, enten de var døtre, sønner eller nieser. Kanskje fordi de fleste foreldrene også selv er dansere og dermed har en annen kroppslig tilnærming, opplevdes disse fysiske møtene som mye enklere. I Tyskland jobbet vi med lokale barn vi ikke kjente, og som kanskje også hadde en mindre fysisk kjennskap til både kropp og dans. Jeg kjente derfor veldig på det at grensene ble kortere, og jeg ble mer bevisst den kroppslige tilnærmingen - hvordan jeg kommuniserte med barnet og hvordan jeg fysisk rørte ved det.

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus