Hva leter du etter?

Hjertet ut av brystet

- I det det første smellet i Kaboom kommer, kjennes det ut som om hjertet skal hoppe ut av brystet. Det sier danser Maria Ferguson Rønningen som har vært med i Kaboom og forestillingens turneer i Norge, Sverige og Italia.

Vegardgiskehaug Maria Dans April2017 0010
Foto: Vegard Giskehaug

Hva er din profesjonelle bakgrunn? Etter fullført utdannelse ved KHiO, har jeg jobbet med Oslo Danse Ensemble (ODE)i forestillingen and POP (2013),Subjazz og soloprosjekter, samt kompaniarbeid i DiG:Design med Dansekunst i Grenland (DiG). I det siste har jeg vært med i et prosjekt mellom DiG og TU Dance Company (St.Paul, Minnesota). Gjennom de siste 3 årene har jeg vært heldig å få jobbe med Subjazz og forestillingen Kaboom, som har fått turnére i Norge, Sverige og spille i Italia. Jeg har hatt innstudering med mange av deres verk på skoler rundt om i Norge, og fått dele de erfaringene og språket i materialet til Subjazz.

Hva er det beste med å turnere? Det beste på turné er jo å få møte folk og oppleve nye steder! Jeg elsker det å kunne få dele dansekunsten, ha samtaler, diskusjoner rundt dans og å holde workshops med barn og unge. Det gir også påfyll og motivasjon for eget arbeid. Å møte folk ansikt til ansikt, og se hvor mye glede dansen gir, og også det å få tilbringe tid med noen av de fineste menneskene jeg kjenner.

Img 8544
Foto: Jan Erik Fillan

Hva føler du når du står på scenen?
En spenning først og fremst som sitrer i hele kroppen. Spesielt i Kaboom. I det det første smellet i Kaboom kommer, kjennes det ut som om hjertet skal hoppe ut av brystet. Etter de første sekundene på scenen så er det glemt, og kroppen og hodet forsvinner inn et fokus i materialet og det arbeidet som skjer i forestillingen sammen med de andre danserne, samt en overveldende mengde adrenalin som sprer seg igjennom kroppen. I Kaboom er det mye trinn og mye å følge med på, musikalske ques, og tellinger som gjør at spenningen oss i mellom holdes på topp samtidig som hodet koker. Jeg nyter det så inderlig, og blir like overrasket hver gang vi kommer til slutten og skal gå av scenen. Det er like nervepirrende rett før og får like mye lyst til å gjøre på nytt etterpå.

Odeand Pop20136
Fra Oslo Danse Ensembles andPOP (2013) og koreografien «RUN» av Masja Abrahamsen

Hvordan har det vært å jobbe med Knut-Arild og Karl-Erik med denne forestillingen?
Utfordrende, gøy og hardt. Jeg kjenner Knut og Karl fra skolen og gjennom arbeidet jeg gjorde i ODE, og har blitt godt kjent med metodene deres, men dette var første gang jeg skulle inn i en helaftens med de. Gjennom prosessen hvor alt materiale skulle komme på plass, var det mye fokus på dansernes eget språk, gjennom oppgaver og improvisasjon, hvilket gav både frihet og utfordringer for oss danserne.

Utfordringene kom i den forstand at dette er en ekstremt fysisk forestilling, og det å få overskuddet til å kunne tenke på alt annet enn å overleve var en liten reise. Når overskuddet først dukker opp, er det utrolig gøy.

Hver og en av oss fikk individuelle oppgaver, som definitivt pushet oss ut av komfortsonen. Vi fikk skape relasjoner og historier som var helt våre egen, og til den dag i dag, vet vi fortsatt ikke hverandres relasjoner, eller hva Henriette skriver i sin solo.

Det er som sagt en veldig fysisk krevende for oss alle. Karl og Knut er absolutt ikke fremmede for å krever mye av danserne sine, og pushet oss det lille ekstra for å bygge opp overskuddet til å holde ut hele forestillingen. Når overskuddet endelig kommer så er de absolutt ikke sene med å pushe detaljer, intensjon og kondisjon. De har et øye for hver minste detalj, og en på være på topp teknisk, musikalsk og i samspill med de andre danserne. Å jobbe med de gjør deg sterkere, og absolutt utfordret, og jeg er ekstremt takknemmelig for tilliten jeg har fått gjennom å arbeide med de.

Kaboom, 6.–9. desember

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus