I danseforestillingen Kalokagathia blandes samtidsdans med referanser til blant annet gallerirommet, konsertarenaen, prisutdelingen og motevisningen. Det gammelgreske uttrykket kalokagathia (kalos "vakker", kai "og" og agathos "god") – med opprinnelse fra Aristoteles – beskriver sammenhengen mellom moralsk storhet og et vakkert utseende. Uttrykket skaper et ideal som handler om at fysisk og psykisk skjønnhet er det samme – den vakre er også god. Dette er et giftig faktum som har fulgt det vestlige tankesettet fra antikken til i dag.

Koreograf Jonas Øren er interessert i å undersøke koblingen mellom skjønnhet og godhet og spør hva den generelle ideen om det vakre og verdifulle i samfunnet har gjort med måten vi beveger oss på. Hvordan koreograferer ideer om suksess og skjønnhet mennesker? Hvorfor trekkes vi mot dyrkingen av idealer, kynisme og alt som er overfladisk? I forestillingen iscenesettes scenarioer som skildrer samtidens og populærkulturens fremstilling av det vakre og spektakulære gjennom typiske ideer om suksess og glamour: den røde løperen, prisutdeling, motevisning, popkonsert og gallerirommet.