- Jeg hørte noen nær meg hviske “For ei vakker kvinne”. Da følte jeg en glede jeg aldri hadde kjent før. Ambisjoner, rikdom, til og med kjærlighet kunne ikke sammenlignes med dette.
Utsagnet er hentet fra et brev fra 1500-tallet, skrevet av kong Henrik III av Frankrike. Han er én av mange historiske personligheter som i dag kanskje ville betegnet seg selv som transkjønnet eller transperson.
I dag, 500 år senere, er transkjønnethet et minst like aktuelt tema. Det får stadig mer oppmerksomhet både i media og i det generelle ordskiftet. En av de mest opphetede debattene i Norge i fjor handlet nettopp om samfunnets oppfatning av selvopplevd kjønn. Kan man kalle seg for kvinne og forvente å bli behandlet som ei kvinne for eksempel?
Samtidig melder helsevesenet om en eksplosiv økning i antall henvendelser fra unge under 18 år, og da spesielt jenter, som ønsker å skifte kjønn. Denne utviklingen har fått forskerne til å klø seg i hodet. Noen ser på dette som en trend og en ytterste konsekvens av at det nå er mer akseptert og kanskje også forventet at man utforsker flere fasetter av sin identitet og personlighet. En annen forklaringsmodell er at den økte aksepten i samfunnet og flere synlige rollemodeller gjør at flere tør å stå frem.
Det å være transkjønnet er også temaet i forestillingen 71Bodies 1Dance av Carte Blanche-danseren og koreografen Daniel Mariblanca. Ved hjelp av dans, fotografi og film videreformidler Mariblanca sine møter med 71 transpersoner fra hele verden, og deres opplevelse av å være transkjønnet i dag. Koreografen er spesielt opptatt av flytende kjønnsidentitet, der man ikke nødvendigvis føler seg som enten det ene eller det andre kjønnet.
Les mer om forestilling 71 Bodies 1 Dance som vises på Dansens Hus 8. -10. mars 2019.