Hva leter du etter?

Mer om koreografilaboratoriet 2020

Under årets Koreografilaboratorium presenterer vi fem forestillinger av unge, norske dansekunstnere. Les mer om forestillingene under.

Chollada
Foto: Chollada Phinitduang

Chollada Phinitduang: Me, Myself and I

Har du opplevd fravær av egoet? Jeg har ikke det. Tvert imot, jo mer jeg prøver jo mer blir jeg sentrifugert rundt og rundt, til jeg faller inn i det.
Midt imellom Me, myself and I.
Inn i et kaleidoskop av meg selv.
Inn i essensen av menneskets strev etter erkjennelse.
Inn i verdighet og selvstendighet.
Inn til kjernen av jeg-et kontra vi-et.
Inn i kroppslige og tekstlige deformasjoner finner jeg meg selv i et polarisert forhold mellom kollektivisme og individualisme.

Koreograf og danser: Chollada Phinitduang
Medskapende, danser: Elise Austad
Dramaturg: Elise Tunstrøm
Komponist: Simen Korsmo Robertsen

Jens Trinidad Foto Elin Osljord
Foto: Elin Osjord

Jens Trinidad: Alma

Jens Trinidad fra Oslo og Hugo Marmelada fra Lisboa har begge bakgrunn i streetdance, og er både utøvende og skapende dansekunstnere. Siden 2015 har de utforsket sitt felles uttrykk, der de bruker sine erfaringer fra både samtidsdans og streetdance som inspirasjon. I forestillingen Alma vil de kroppsliggjøre musikkens sjel og hjerte i en rytme som transformeres over tid. De vil også se nærmere på musikkens påvirkning på deres og publikums kropp.

Av og med: Jens Trinidad og Hugo Marmelada

02
Foto: Emma Sucalic

Jonas Øren: Somewhat Deconstructed

Somewhat Deconstructed er ein dekonstruksjon av In the Middle Somewhat Elevated av William Forsythe.

Den legendariske koregrafen William Forsythe sitt originale danseriske materialet krev både ei enorm teknisk evne og rytmisk forståing basert på prinsipp frå den klassiske balletten. Med dette utgangspunktet undersøker danserkunstnar Jonas Øren og musikar Erik Spanne kva sjølv-portrettering kan vere. Eit sjølvportrett er oftast ei forskjønning – ein måte å framstå på ein ønska måte. Å tilnærme seg dette materialet i si originale form er å gripe etter det uoppnåelege – som igjen understreker noko urealisert ved den objektiviserte «Jonas». Det handlar ikkje om å imitere eller kopiere, men heller å bryte ned og revurdere korleis dei dansande handlingane og musikken fungerer i den objektiviserte dansekroppen. Scenekunsten handlar om å feile!

Dansekunstnar: Jonas Øren
Komponist og musikar: Erik Spanne

Karen Eide Boen Foto Klara Sofie Ludvigsen
Foto: Klara Sofie Ludvigsen

Karen Eide Bøen: Sjøveien

Fra dansestudioet har jeg god utsikt til de røde og blå stålskipene som daglig kjører inn og ut av havneområdet. Over tid har jeg utviklet et forhold til denne «skipenes rytme». Det gir meg en følelse av kobling til kontinentet: et slags åndedrett inn fra og ut mot resten av verden. Som om jeg blir med på reisen hver eneste dag, uten å fysisk forlate byen. Sjøveien er en solo der ord og bevegelser flettes sammen. Karen Eide Bøen utforsker lokal forankring, lengsel, utfartstrang, arbeidsmetoder og bærekraft som personlige spørsmål. Tekst- og bevegelsesmaterialet er utviklet gjennom en intuitiv prosess og bearbeides for å gi den som ser og hører mulighet til å gå inn og ut av egne tanker.

Koreografi, dans og tekst: Karen Eide Bøen
Prosessveileder: Marit Loe Bjørnstad
Produsert med gratis studiotid på Bergen Dansesenter.

Foto Tale Hendnes 2 79
Foto: Tale Hendnes/Dansens Hus

Carl Aquilizan: dis_func

Mer informasjon kommer.

Koreografilaboratoriet 2020, 30. april–5. mai

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus