Anne Holck Ekenes, direktør og kunstnerisk leder i Panta Rei Danseteater forteller om bakgrunn og motivasjon for sitt sterke engasjement for dansen generelt og TILT-prosjektet spesielt.
- Jeg husker fortsatt mitt første magiske møte med dansen. Jeg var fire år, kjente kroppen bevege seg til rytmen av musikken og pappa som rista løs på stuegulvet til Jimmy Hendrix, Miles Davis eller Bob Marley. Det var ikke så farlig hvilken musikk vi danset til, det viktige var energien, gleden, at vi var sammen og følelsen av frihet. Jeg lærte noe den gangen som fortsatt sitter i meg etter mange år som profesjonell danser og koreograf. At dansen og musikken er allemannseie og kan løfte livet til nye høyder. Dansen er ikke bare for de få, de med mulighet til mange besøk i teatret eller med pengesterke foreldre. Dansen kan ikke bare riste løs i pappa, men i en hel befolkning hvis vi bare slipper hemningene, lar musikken ta oss og kaster oss ut i et felleskap forbi hva ord kan uttrykke.
Dans til folket
Det kan lyde litt pretensiøst å snakke om dansen som noe felles som kan løfte et helt samfunn, men jeg tror at dansekunsten kan inkludere, berike, integrere, inspirere og glede. Jeg tror på den dansekunsten som tør å bevege seg forbi scenekanten og skape et eierforhold til dansen for flere. Så da Panta Rei fikk muligheten til å skape danseprosjektet TILT grep vi sjansen med begge hender. Oppgaven fra Sparebankstiftelsen DNB var enkel; la så mange som mulig i en region danse selv eller på annen måte ha glede av dans i løpet av et år. Siden 2015 har Panta Rei danset med og for over 50 000 mennesker i Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo.
Sammen med Dansens Hus og DansiT -, Dansenett Norge, har vi invitert befolkningen på Grünerløkka til å være hovedrolleinnhavere - alle sammen -i filmene Hele Grünerløkka danser. Det blir en forrykende film som viser dansegleden vi hele tiden er på jakt etter - den livsforlengende energien som bare dans kan gi (til og med forskerne snakker om det nå -hvordan dansen er den mest helsefrembringende aktiviteten vi kan holde på med...)
Publikum og kunsten
En av de største oppgavene scenekunsten har i dag er å bryte ned de barrierene som er bygget opp mellom publikum og kunsten. For mange oppleves det som om man enten er innenfor eller utenfor kunstens kjerne. Dette er hverken kunstnere eller publikum tjent med. Vi må jobbe aktivt for å gi alle en mulighet til å velge kunsten, kjenne at de eier den, kan ta del i den og oppleve den. Vi må bryte ned myten om den gude-benådede kunstneren og aldri glemme at uten publikum ingen kunst. Kunsten fungere best, etter min mening, i fellesskap med sitt publikum.
Fortsett å danse
Så Grünerløkka, ikke gi dere med dansen, fortsett langt inn i de sene nattetimer. La rytmen bære dere inn i en magisk og inkluderende verden - og la dansen forlenge livet. Dans, dans, dans oppå kjøkkenbordet, i sofaen eller på stuegulvet med noen du er glad i. Se en danseforestilling så ofte du kan -de er til for deg, deg og .... deg!
Make Me Dance og Det vi ikke ser
TILT forsetter i Oslo utover høsten. Ikke gå glipp av Make Me Dance og Det vi ikke ser. Make Me Dance lar deg kjenne på lidenskapen for dans og musikk som utøverne har hatt siden de var barn og som fortsatt driver de som kunstnere i dag. Det vi ikke ser lar deg få lov til å invitere en forestilling hjem og oppleve fire unge flotte utøvere i egen stue.