«Jeg liker vanlige og kjedelige ting, jeg...», sa ingen publikummer på Dansens Hus noen sinne.
Hva om det nye, uforutsigbare, litt rare kan få deg til å se verden på nye måter?
– Dette skjønte jeg absolutt ingen ting av! sa en mor til sin sønn etter en danseforestilling.
Sønnen visste ikke helt hva han skulle svare, for han hadde ikke skjønt så mye han heller. Det han nettopp hadde sett var både litt rart, litt komisk, ganske vilt, visuelt og musikken var noe av det feteste han hadde hørt.
Men hva forestillingen handlet om var han usikker på. Og kanskje var det ikke så viktig heller? Og her skiller nettopp dansen seg fra mye annen scenekunst: Det trenger faktisk ikke å handle om noe i det hele tatt.
Vi har jo gjennom generasjoner av eventyr og Disneyfilmer, romaner og filmer fått hamret inn at den vakre prinsessen fikk halve kongerike og den enda vakrere, høye prinsen. Og så var ringen sluttet og kapittelet ferdig. Hva som skjedde videre visste ingen, for ifølge legenden levde de jo bare lykkelig i alle sine dager. Hva nå enn dét måtte bety.
Nettopp derfor syns vi det er skummelt å oppleve noe som vi kanskje ikke forstår eller som er uvant. Vi mennesker er jo også litt av noen vanedyr, og det er tryggest å velge et produkt og en oppskrift man kjenner fra før, ikke sant? Vi søker det forutsigbare i en uforutsigbar verden. Men hva om det nye, uforutsigbare, litt rare kan få deg til å se verden på nye måter, gi deg en følelse av å være litt vill og gal? Det er da en ganske spennende tanke?
Må alt absolutt handle om noe eller ha en mening? Forestillingen to come (extended) var med 14 dansere i tettsittende drakter som simulerte seksualiserte posisjoner. Men for en grunn.
For det er jo ikke slik at danseforestillinger aldri handler om noe. Det gjør de.
Men en danseforestilling har kanskje ikke det samme tydelige narrativet som det så fint heter (Tenk prinsesser og prinser og Disney som skissert over). Her fra en forestilling av Ballet de Marseille som er inspirert av voguing-kulturen i New York.
Danseforestillinger kan være inspirert av verdenshendelser, litteratur, menneskelige forhold, dyreriket, åndelige fenomener. Forestillingen Dark Field Analysis hadde blod som en rød tråd.
Norske Simone Grøtte tok utgangspunkt i sin bestefars beretninger om den tyske invasjonen av Narvik og lagde den vakre og personlige forestillingen GLEMT i 2018.
Passer ikke for folk som hater overraskelser!
Hva er egentlig dans? Norsk ordbok sier at: Dans er rytmiske bevegelser/trinn, ofte til musikk. Så da skulle man jo tro at en forestilling på Dansens Hus - nasjonal scene for dans viser nettopp det. Men det trenger det altså ikke å være.
Det er kanskje noe av kjernen ved samtidsdansen, at den nettopp bryter med våre forventninger til hva dans både er, og kan være. Kanskje den vrir litt på forventningene våre og virker både merkelig og annerledes. Og kanskje trenger det ikke å være dans i det hele tatt. I hvert fall ikke på den måten vi er vant til å tenke dans.
Men, tør vi påstå, opplevelsen vil gjøre noe med deg likevel. Kanskje er du blitt utsatt for en estetisk opplevelse, eller hørte et fantastisk musikkstykke du ikke hadde hørt før?
Kanskje blir du litt provosert eller overrasket? Da har du jo hatt en opplevelse av noe, uavhengig av om du «forstår» noe av forestillingen eller ei.
Syv dansere og et tonn med konfetti i Mette Ingvartsen The Artificial Nature Project
– En av de villeste og vakreste opplevelser jeg har hatt på Dansens Hus, var en forestilling i 2014 kalt The Artificial Nature Project av den danske koreografen Mette Invartsen, sa en publikummer.
– Var det dans? Tja. Var det koreografi? Sikkert. Forsto jeg noe? Nei. Men var det så viktig? Absolutt ikke.
I nevnte forestilling ønsket koreografen å legge fokus på objekter på scenen, heller enn danseren, som jo er det mest vanlige. Og enorme mengder med konfetti, glitter og løvblåsemaskiner sto sentralt.
– Jeg følte det nesten som jeg forestiller det å være i verdensrommet. Eller at jeg var i en science-fiction film.
– Det var rett og slett utrolig vakkert det jeg så på scenen, og slik jeg husker det: Enormt visuelt, en fest for øyet med nærmest atmosfærisk elektronisk musikk og et tonn med konfetti som ble blåst rundt i scenerommet av sånne maskiner man bruker til å blåse vekk løv, alt gjort av ansiktsløse dansere. Jeg følte jeg hadde vært med på noe helt utenom det vanlige. Jeg følte meg oppløftet og jeg var helt rørt av at mennesker kunne skape noe så visuelt slående og flott med relativt enkle midler, kunne publikummeren fortelle.
Og det er jo -nettopp dette- kunst kan gjøre med oss. Flytte oss litt, bevege oss, utfordre oss, riste i oss. Gi oss opplevelser utenom det vanlige – som i hyper-estetiske Soufflette (2018) av kompaniet Carte Blanche
Men vi utfordrer deg til å gå til kunsten med et åpent blikk. Kanskje blir du overrasket. Kanskje blir du glad, munter, provosert eller sint? Men at kunsten vi viser vil røre noe ved deg, kan vi nesten garantere.
Hva er dans?
Ordbokdefinisjonen har vi nevnt, men hva dans virkelig er lar vi være opp til deg å bestemme. Hos oss har du i hvert fall muligheten til å få opp til 50 ulike svar. I løpet av ett år viser vi nemlig nærmere 50 ulike forestillinger.
Som regel varer forestillingene ikke særlig lenger enn en time, og du vil garantert finne noe for enhver smak. Alt fra det ekstremt fysiske og spektakulære til de mer lavmælte og eksperimentelle forestillinger. Vi har forestillinger med 20 dansere på scenen og bare én danser på scenen.
Vi har til og med babydans flere ganger i halvåret. Du kan oppleve store, anerkjente dansekompanier og unge, norske koreografer. Vi har både internasjonale dansekompanier og norske. Du kan oppleve forestillinger som er både teatrale, filmatiske, veldig danseriske, forestillinger med sang og dialog.