Narsissist-generasjonen?

15. og 16. september viser Dansens Hus forestillingen Likes som handler om nettopp, likes i sosiale medier. Derfor har vi intervjuet en av Norges mest populære dansebloggere; Irlin Radix.

Fortell om bakgrunnen din!
Etter å ha startet på ulike utdannelser og jobber endte jeg alltid opp med å «falle tilbake» på dans. Ikke bare var det alltid en eller annen jobb som ble tilbudt meg, men jeg kjente meg også så mye mer lykkelig som utøvende danser. Jeg er nå så heldig å jobbe fulltid som utøvende danser, som instruktør på en rekke studioer i Oslo og kompanileder for dansecrewet Radix. Siden barndommen har video, foto og webdesign vært en interesse, og etter å ha studert medier og kommunikasjon har denne interessen økt enda mer.

Hva danser du?
Jeg har drevet med Hip Hop og urban- stilen en lang stund, men nylig fant jeg min store kjærlighet i «waacking». Denne stilen er alt jeg puster for om dagen, noe som forklarer hvorfor jeg månedlig - den siste tiden ukentlig - reiser til utlandet for å delta på waacking battles, workshops, møte andre waackere og høre paneltalks.

Fortell om Dancify!
Dancify er en instagram profil hvor videoer og bilder fra norske dansere repostes. For ikke å glemme et sted å kunne spre informasjon om arrangementer, auditions og workshops i landet. Jeg setter veldig pris på alt ildsjelene i det norske dansemiljøet gjør, så ved å oppdatere Dancify føler jeg at jeg også kan stille opp til tross for en travel hverdag. Hvem som helst kan bli repostet, i alle stiler, nivåer og aldre. Og alle begivenheter knyttet til dans deler jeg glederlig. Dancify er rett og slett bare et samlingspunkt på sosiale medier for danseglede i landet.

Hvor er du mest på internett?
Stort sett går det i sosiale medier og nettaviser. YouTube er også et fint tidsfordriv.

Når begynte du å blogge?
Jeg startet å blogge i 2009. Jeg holdt på i flere år og var en perioden en av Norges mest leste bloggere. Men dette var mye arbeid uten av jeg følte jeg fikk så mye for det. Så jeg endret til å blogge for egen skyld og for å oppdatere om dansingen min. Når instagram kom ble dette min hovedplattform, noe det fremdeles er.

Hvor mange følgere har du i de ulike kanalene?
Jeg har nærmere 18.000 følgere på instagram. Bloggen er jeg ikke så aktiv på lengre, men dersom jeg oppdaterer den er det noen hundre som er innom og leser.

Hva liker du med å blogge/instagramme?
Som danser har det en enorm verdi å ha en travel kanal på sosiale medier for å vise at man er en aktiv og aktuell danser. Ikke bare får man lettere jobber men andre dansere blir også mer nysgjerrig på deg. Jeg mottar veldig ofte meldinger fra andre dansere, fitness-fans eller generelt idrettsutøvere , både unge og eldre, som forteller hvordan mine oppdateringer fra trening, battle og generelle tanker knyttet til dette, har inspirert dem på ulike måter. Jeg opplever også at når folk får se deg som privatperson, på godt og vondt, via daglige oppdateringer på en «mystory», får følelsen av å kjenne deg og synes det dermed er lettere å delta i klassen din. Jeg er veldig sosial av meg, så jeg elsker når jeg møter folk både i inn og utland som kommer til meg og sier «Jeg følger deg på instagram og ville bare si hei».

En annen grunn til at jeg liker å blogge er nostalgi over tidligere opplevelser og analyse av egen prosess.

Blir du nedfor om du får få likes eller lite kommentarer?
Jeg vet mange bloggere kan bli på gråten om de får lite kommentarer og likes på en post. Her tror jeg dansere og kunstnere er ekstra utsatt, men vi har samtidig en handy egenskap. Ekstra utsatt fordi vi deler mer enn bare en selfie, vi deler kunsten vår. Det er veldig personlig når «produktet» du selger eller presenterer er deg selv. I tillegg er det nettopp respons fra et publikum som de fleste av oss søker. Som handy egenskap tror jeg at vi dansere er vant til avvisning, enten det er å få nei på ørtende auditions eller sitt egen kritiske sinn til å konstant bli flinkere enn man er. Så jeg tror vi er bedre rustet for lav respons enn for eksempel dem som bare lever av blogging. Personlig blir jeg ganske oppmerksom på kommentarer, seertall og likes hvis jeg poster dansevideoer. Men nei, jeg blir ikke nedfor om det er mindre respons.

Hvordan er dansemiljøet på internett?
Jeg kan bare snakke for det urbane dansemiljøet ettersom det er det jeg kjenner best. Og jeg opplever det norske dansemiljøet like utrolige på nett som i virkeligheten. Vi har fått et rykte på oss for å være nesten unormalt hyggelig, åpent og støttende. Jeg opplever at dette også kommer frem på sosiale medier. Dansere kommenterer og støtter hverandre på kryss og tvers av studioer, crew, stil, alder og nivå. Det gir en utrolig gnist i kommende talenter og det er alltid like hyggelig å se, sort på hvitt, at folk støtter hverandre.

Ligger det bilder av deg på nett som du angrer på?
Vel, alle har vel angret på en hårfrisyre en gang? Eller ment noe vi ikke lengre mener? Slike bilder eller innlegg kommer jeg meg ikke unna. Men gjennom tiden som blogger har jeg alltid vært veldig åpen, og det gjør også at jeg da viser åpenhet til at man alltid utvikler seg. Man lærer noe nytt hele tiden og endrer dermed meninger. Man er i konstant utvikling. Og det er jo kanskje bedre å fokusere på å være stolt av at man har vokst, fremfor å angre på hvordan man var. Spesielt når man har hatt ti år av livet sitt på nett.

Hvilke verdier er viktig for deg - som danser og blogger?
Når jeg instruerer dans på enkelte studioer pleier jeg alltid åpne med å si at mine klasser ikke handler om å gjøre en koreografi plettfri eller stresse over forsøk på å være helt lik alle andre. Jeg liker ikke hvordan vi ellers i livet jager etter en falsk perfeksjonisme som vi bare klarer å se hos alle andre enn oss selv. Dans handler om å være fri, ha det gøy, finne seg selv og ikke minst; leve! Det er også med det fokuset vi slutter å tenke konkurranse. For seriøst; vi konkurrerer ikke med noen! Vi er en gjeng unike mennesker som forteller hver vår historie gjennom våre egne bevegelser.

Som blogger, som i tillegg er kvinne, har en viktig sak for meg vært å bryte kvinnelige stereotyper på sosiale medier. Som livsstilsblogger blir man gjerne sett på som overfladisk, enkel og til tider dum. En jente som bare bryr seg om sminke, klær og fest. Er man ikke denne type kvinne er man en bokorm som ikke har brukt maskara på noen uker. Jeg ønsker å få frem at jeg er meg, og jeg er ikke i noe boks. Jeg er en kvinnelig blogger som liker de overfladiske tingene som kosmetikk, fest og mote. Men jeg er også en hardtarbeidende karrierekvinne, jeg er en person med mange politiske meninger, jeg en kvinne som liker å lese artikler om historie, psykologi og kultur, og jeg er en person fra "generasjon narsissist» som bryr seg veldig mye om menneskene rundt meg. Ikke sett meg eller noen andre kvinnelige bloggere i noen bås. Der får vi ikke plass!

Hva er det beste med internett?
Informasjon og inspirasjon! Ikke minst å holde kontakt med dansere og venner fra hele kloden. Verden har blitt så liten etter internett! Det er ganske fantastisk!

Hva er det verste med internett?
Når vi drukner oss selv i alle andres falske perfeksjonisme. For ikke å glemme nett-troll!

Hvem anbefaler du å følge?
Jeg klarer ikke nevne noen spesifikke, men jeg vil anbefale alle å begynne følge ulike dansere og crews i Norge. Ikke bare for å vise støtte, men du vil ofte bli imponert over hvor mye spennende norske dansere opplever, hvor dyktige de er og hvor hardt de jobber for seg selv om de rundt seg. Hvorfor ikke følge noen dansestudenter sin profil for å oppleve den utrolige utviklingen som er rundt hjørnet, eller å følge en danser som driver med en stil du ikke kjenner så godt til enda, du vil få en helt ny inspirasjon!