Kroppen i en menneskeskapt virkelighet

I Lara rekonstrueres digitale rekonstruksjoner av menneskelig bevegelse – hvis du skjønner.

Credit Tanja Busking 0 Lara V9 Denoise 00 01 57 03 Still005 Kopi
- Foto: Tanja Busking

Navn: Mirjam Sögner
Aktuell med: Lara
Når: 10. og 11. september
Bakgrunn: Østerriksk koreograf og dansekunstner med base i Berlin. En av 20 prioriterte forestillinger i Aerowaves, europeisk nettverk for ny dans.

Vi har stilt Mirjam Sögner fire spørsmål knyttet til hennes forestilling Lara.

Hva er bakgrunnen for Lara? 
Min store fasinasjon for kroppen og dens evne til å ta opp i seg både individuelle og kollektiver erfaringer. Arbeidet mitt baserer seg på forskning i bevegelse med målsetning å avdekke spesifikke lag av hukommelse som ligger i kropp og muskulatur. Lara startet som en enkel fasinasjon over feil, glipper og de litt uorganiske bevegelsesmønstrene som jeg ble kjent med gjennom animerte, menneskelignende figurer i dataspill. Jeg ville forsøke å gjenskape eller oversette dette til en virkelig kropp. Jeg oppdaget imidlertid ganske kjapt at det jeg egentlig holdt på med var å forstå hvordan det at vi stadig blir eksponert for digitale flater og animasjon uunngåelig preger og former vårt kroppslige materiale, og slik sett også måten vi oppfatter oss selv - hvordan vi beveger oss, hvordan vi tenker på oss selv i rommet og hvordan vi samhandler.

Hvordan har inspirasjonen fra dataspill påvirket ditt bevegelsesmønster?
Hovedsakelig på et teknisk nivå. Helt i oppstarten da jeg drev med research så jeg ganske mange filmer på Youtube der man kunne se andre mennesker spille bestemte spill. Jeg var ikke så opptatt av historiene eller reglene, men det jeg ville observere og forstå var hvordan disse animerte figurene beveger seg gjennom digitale rom, hvordan de puster og snakker for å bevege seg på samme måte som mennesker. Jeg brukte ganske mye tid på å utvikle en teknikk som gjenspeiler dette ganske uorganiske bevegelsesmønstret. Tatt i betraktning at det hovedsakelig er menneskelig bevegelsesmateriale som blir imitert og programmert i det digitale rommet, ble det faktisk slik at jeg på en måte imiterte meg selv, eller det vi klarer å rekonstruere av det komplekse menneskelige bevegelsesspråket. Ved denne rekonstruksjonen av en etteraping av menneskelig bevegelse oppsto en helt ny måte å være til stede på.

Fokuserte du på spesifikke dataspill, og i tilfelle hvilke?
Nei. Stykket Lara og rollefiguren Lara er på ingen måte samme historie, men er én mulig manifestasjon av en kollektiv erfaring.

Hvordan henger Lara sammen med resten av dine arbeider?eg er fasinert av hybridsituasjoner, av kropper som tydelig er fanget i en situasjon som svinger mellom ulike sinnsstemninger framfor å hvile i åpenbare og definerte forhold. Konseptet Cyborg, nemlig hvordan teknologi og ulike mekanismer er forankret dypt i alles kropper, er noe som går igjen i  mitt arbeid. Med et teoretisk utgangspunkt i såkalt ”post-antroposentrisme” hvor det menneskelige perspektiv står i fokus og  ”vital materialisme” som påstår at all materie har liv uansett hvor livløs det måtte forekomme, vil jeg gjerne undersøke hvordan alt mennesket har skapt, utviklet og konstruert har en gjensidig virkning på oss.

Lara, 10. - 11. september 2016