Forestillingen Soufflette, framført av Carte Blanche og koreografert av franske François Chaignaud, spilles i høst på Dansens Hus. På fransk slang betyr soufflette å blåse røyk inn i munnen på en annen person. Dette er en intim handling hvor man deler den mest essensielle men også minst håndterlige delen av vår eksistens; luften som holder oss i live og gjør oss beruset. Denne forestillingen er en utveksling av pust gjennom århundrene; Hva hvis en person fra middelalderen blåste gjennom våre lepper? Soufflette framføres av Carte Blanche som et musikalsk åndedrag som tar oss med på en reise gjennom århundrene, der gammelt og moderne, mørkt og lyst, naturlig og kunstig forenes. Musikalske arkiver fra det tolvte og trettende århundre tar vare på minnene om de første forsøkene på polyfonisk komposisjon i den vestlige verden. På denne tiden bygde et samfunn både sin egne arkitektur og måte å sameksistere på. De begynte å synge sammen. Minnene fra disse første polyfoniene blåses i Souflette inn i dansernes munner, lunger og kropper. De utfordrer vår tids hymner og skaper slik uhørte verk. Med bare deres stemmer, føtter, kropper og drømmer begir danserne seg ut på denne reisen. De skaper sin egen kultur gjennom kroppslig perkusjon, gjenferd av danser og evige mutasjoner. Kroppene deres blir til blomstrende altere tilhørende en tidløs kult.

Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans. Kompaniet består av 12-15 dansere fra hele verden, og hver sesong produseres to til tre nye forestillinger i samarbeid med både nyetablerte og mer etablerte koreografer. Disse turneres både nasjonalt og internasjonalt, og repertoaret består av tidligere forestillinger. Kompaniet har base i Bergen, nærmere bestemt i Studio Bergen, som fungerer som både produksjonslokaler og hjemmescene for kompaniet. Etter en lang kamp flytter de imidlertid endelig inn i nye lokaler i Sentralbadet sammen med BIT Teatergarasjen i 2022. Kompaniet eies og finansieres av Kulturdepartementet, Hordaland Fylkeskommune og Bergen Kommune.

Carte Blanche ble opprinnelig opprettet som et jazzdanskompani i Bærum i 1984 av Jennifer Day og Toni Ferraz. I 1989 ble det flyttet til Bergen og fungerte som regionalt dansekompani for Bergen og vestlandet, kompaniet hadde da stort fokus på å gjøre forestillinger for skoleelever rundt i Hordaland, mange av disse ble eksponert for scenisk dans for aller første gang. I løpet av 90-tallet skiftet kompaniets profil gradvis i retning av samtidsdans, under ledelse av Anne Borg, Jessica Iwansson, Fredrik Rütter, Jens Graff og Karen Foss. Arne Fagerhold overtok som kunstnerisk leder i 2001 og under hans periode fram til 2008 gikk Carte Blanche fra å være regionalt dansekompani til å bli nasjonalt kompani for samtidsdans med årlige, nasjonale turneer. Norske koreografer som har koreografert for kompaniet opp gjennom årene er blant annet Ina Christel Johannessen, Kjersti Alveberg, Sølvi Edvardsen, Jo Strømgren, Ingun Bjørnsgaard og Eva Cecilie Richardsen, og i nyere tid Siri&Snelle og Ingeleiv Berstad og Kristin Ryg Helgebostad og Mia Habib. Av utenlandske koreografer kan nevnes Amanda Miller, Ohad Naharin, Crystal Pite, Pieter Ampe og Bouchra Ouizguen.

De fire siste årene har koreografen Hooman Sharifi ledet Carte Blanche. Under Sharifi har kompaniet tatt en ny retning ved at det politiske har stått i sentrum. Hans første oppsetning for kompaniet, Shadows Remain Silent koreografert av Sharifi selv, markerte kompaniets 40 års jubileum da den hadde premiere på selveste hovedscenen hos den Norske Opera og Ballet i 2014. Hendelsen ble beskrevet som et veiskille innen norsk dans, der det kom tydelig fram hvordan ulike deler og generasjoner av det norske dansefeltet opererer med vidt forskjellige definisjoner av og syn på dans. Nå i august 2018 overtok Annabelle Bonnéry som kunstnerisk leder, hun har tidligere vært ansatt som prøveleder i Carte Blanche under Bruno Heynderickx, som var kunstnerisk leder fra 2008-2014. Bonnéry er opptatt av å bevare alt det som kompaniet har vært, samt knytte det sterkere opp mot det lokale og internasjonale dansefeltet.

François Chaignaud er en fransk koreograf, danser, sanger og historiker. Han begynte å danse allerede som seksåring, og er utdannet ved Conservatoire National Supérieur de Danse de Paris. Han har samarbeidet med koreografer som Boris Charmatz, Emmanuelle Huynh, Alain Buffard og Gilles Jobin, og er som utøver komfortabel i et stort spenn av uttrykk, fra hiphop til klassisk sang. Som en mester i crossdressing har Chaignaud opp igjennom årene bygd seg en scenepersonae som trosser kjønn og kategorisering. Han bringer i sine egne arbeider sammen dans fra mange ulike kunstneriske tradisjoner, både fra høy-, lav- og popkultur. I forestillingene hans krysses også sang og dans, i en bred variasjon av sammenhenger og i møtepunktet mellom mange inspirasjonskilder. Fra denne friksjonen oppstår en kropp som inntar rommet mellom den sensuelle presisjonen vi finner i bevegelsene, den stemningsskapende kraften av sang og samlingen av ulike historiske referanser, i spennet fra erotisk litteratur til hellig kunst.

Chaignaud har også publisert verk som historiker og hans interesse for historie har ledet ham til å initiere en rekke samarbeid, blant annet med den legendariske drag queenen Rumi Missabu fra gruppa The Cockettes og cabaret-artist Jérôme Marin, kunstner Marie Caroline Hominal, motedesigner Charlie Le Mindu, fotograf Donatien Veismann og videokunstner Cesar Vayssié. I samarbeid med kunstner Nino Laisné har han skapt et nytt verk ved navn Romances Inciertos: Un autre Orlando, der fire instrumentalister bringes sammen rundt ulike tvetydige motiver fra det koreografiske og vokalmessige Iberiske repertoaret.

Cecilia Bengolea og François Chaignaud har samarbeidet siden 2005 og utgjør sammen kompaniet Vlovajob Pru. De har sammen skapt en lang rekke arbeider, blant annet Pâquerette, Sylphides, (M)IMOSA (med Trajal Harrell og Marlene Monteiro Freitas i 2011, som tidligere har blitt vist på Black Box teater i Oslo), altered natives’ Say Yes To Another Excess –TWERK og Dub Love.

Forestillingen Sylphides vant de prisene Award de la Critique de Paris i 2009 og Young Artist Prize ved Gwangju Biennial i Korea i 2014 for. I 2014 fikk de også et bestillingsverk fra Ballet de l’Opéra de Lyon; de skulle lage en ballett for syv dansere på tåspissko, til Toru Takemitsu sitt musikkverk How slow the wind. I 2015 fikk de et bestillingsverk fra Ballet de Lorraine om å skape et arbeid til musikk av Philip Glass, i tillegg hadde de premiere på en ny forestilling for ingen andre enn Pina Bausch sitt kompani Tanztheater Wuppertal, ved navn The Lighters’ Dancehall Polyphony. De siste årene har de presentert arbeid ved en rekke anerkjente kunstinstitusjoner i Europa, USA, Sør-Amerika og Asia.

Souflette er samtidsdans som ser seg sensuelt over skulderen, og det hele utfolder seg som en berusende midtsommernattsfest. Forestillingen blir co-produsert av Festspillene i Bergen og hadde urpremiere der i mai 2018. Motedesigneren Romain Brau står for scenografi og kostymer og musikken er komponert av Jostein Gundersen, som blant annet har forsket på blokkfløyte. Nora Trippestad, elev ved videregående skole, har anmeldt forestillingen for ballade.no, hun skriver: «Da forestillingen Soufflette var over, fortsatte den for meg, forbi utgangsdøren og på vei hjem, hvor verden omkring var blitt ny på ett vis. Jeg kunne plutselig nesten visuelt se en kraft jeg ikke hadde sett før – gravitasjonen mellom det sårede i oss.» Videre opplever hun at «kunstnerne har tatt et konsentrat av verden og lagt det fram for oss i et rom. Et nesten helt mørkt, angstfullt, gledesgråtende rom med litt lys i».

Kilder:

https://carteblanche.no
http://www.ballade.no/sak/souflette-hva-vil-du-med-meg/
https://vlovajobpru.com/en/show/
https://www.aftenposten.no/kultur/i/6QvOQ/Denne-forestillingen-fikk-Danse-Norge-til-a-ryke-i-tottene-pa-hverandre
https://danseinfo.no/10-sporsmal-og-intervjuer/andre-intervjuer/4602-carte-blanche-et-blankt-ark-med-historie-og-fremtidsplaner-intervju-med-annabelle-bonnery