Presse

Kjøpsbetingelser

Personvernerklæring

Tilgjengelighet

Miljøfyrtårn

Forestillinger

Besøksinfo og billetter

Dansekunstnernes Hus

Om Dansens Hus

Forestillingsarkiv

Dansenett Norge

Bakgrunnsstoff

Leie Dansens Hus?

Dansens Hus Media

Hva betrakter vi som det mest verdifulle samlerobjektet? Ikke bare sett fra et individuelt perspektiv, men fra menneskehetens, så å si. Hva er det livene våre dreier seg om: lyder, objekter, bevegelser – erindringer eller minner? Innenfor rammen av en 7 dagers intens og sårbar sammenkomst ser vi at menneskene der ikke kommer seg ut av den situasjonen de er i. I en nesten Tsjekhov’ sk atmosfære av lengsel etter endring kommuniserer karakterene bare tilsynelatende med hverandre, dialogene fremstår som monologer i forkledning. Vi holder alle pusten og håper at noe skal skje. Dette understrekes av musikken, som er monoton på en energisk måte, og som igjen gjør alt både trist og vakkert, og nesten rolig. Det hele starter med en urovekkende solo utført i blinde. Hva ser hun egentlig? Noe utenfor rommets avgrensninger? Noe hemmelig eller underliggende som kan splintre alle illusjonene vi skaper for oss? 
En av de mannlige karakterene ser ut til å være spesielt vár for den friheten stengslene gir til muligheten for flere personligheter: det bortkomne barnet, bajasen, sympatisøren og eskapisten: «I am leaving now. It’ s my exit!»
Zero Visibility Corp. og Ina Christel Johannessen Zero Visibility Corp. er et kompani, som i lengre tid har spilt en sentral rolle i dansefeltet, men har utmerket seg siden de presenterte ...it’ s only a rehearsal (2003). Kompaniets leder og koreograf, Ina Christel Johannessen, har utviklet en kunstnerisk strategi som overskrider noen av de opposisjonene som karakteriserer samtidsdansen, mellom kunst-dans og pop-dans, »ren» dans og teatral dans, og også humor og alvor i dansen. Som publikum opplever vi å bli tatt av ulike estetiske strømmer og kryssende linjer i et fysisk eksplisitt og kraftfullt formspråk. Scene og sal forenes i en tro på dans som en kunstnerisk uttrykksform. Det er kanskje nettopp i denne insisteringen på en konkret og fysisk krevende koreografi at zero visibility corp. plasserer seg i en teatral dansetradisjon med en helt egen kunstnerisk profil.
Kompaniet har turnert med trilogien ... it´s only a rehearsal (2003), (but) that night I found her very alluring (2006) og I have a secret to tell you (please) leave with me (2006), og har spilt blant annet i USA, Skottland, Spania, England, Frankrike, Italia, Norge, Danmark, Sverige, Canada, Finland, Nederland, Portugal, Estland, Belgia og Australia.
Siren Leirvåg, Universitetslektor Teatervitenskap, UiO
IT WAS NOVEMBER 
«The purgatory is a room or a state of suffering inhabited by the souls of sinners who are expiating their sins before going to heaven».
The room in «It was November» has a purgatorial atmosphere. 
We can see the 7 characters in the piece (the sinners) entering and exiting a room through a small door. Sometimes they bring different props with them, things they may care about or things that may help them shape their personalities, their history.
Once they are inside, they go through different emotions and states as if trying to get rid of them, cleaning their souls and their past. The journey takes 7 days, (the 7 days in which God created the universe?) But the performance seems to be more about destruction than creation.
Purgatory to me is chaos and chaos is the formless matter that was supposed to have existed before the creation of the Universe. So purgatory to me is like coming back to a place where the Universe didn’ t exist, a place without order.
And clearly, there is no order in this show.
Some characters seem concerned about what they have left behind, to their sons and their future. Did they do anything that is relevant for humanity? If so, what?
As the piece goes along, they rearrange the space, but the purgatory is not a house, no matter how good it looks there is only shit insideâ€�
The characters wonder about the last part of the collection. 
Which collection? Where is the collection? What is it? 
I can read one clear collection in the piece, the seven deadly sins collection. 
Is that the «high value» they left to mankind? 
Is that what we do? We come to the World; we sin and leave (pass on) that «treasure» to our future generations? 
Then hopefully, we will teach them as well that when they go through the purgatory’ s door (maybe our own consciousness? / in which we are supposed to clean our souls) they should put on their best appearance, even if they have to fake it. If not, the door to heaven (the release from our sins) remains closed. And after all, don’ t we all want to go to heaven?
But in «It was November» will Saint Peter open the goddamn door? 
Or did the performers sign a contract with the devil?
Characters: 
Morten Cranner as Morty The Devil (Lust – for humanity) 
Pia Elton Hammer as Pia The Blind (Sloth – do not want to see) 
Asher Lev as Peter The Hunter (Anger – moose slaughter) 
Cecilie Lindeman Steen as God is in the details (Envy – of the devil) 
Daniel Proietto as Benito The Prodigal Son (Vanity – catholic forever) 
Kristina Søetorp as Maria Magdalena The Girl (Gluttony – for dresses) 
Line Tørmoen as Lily The Thief (Greed – to have what we have & for a carpet).
Daniel Proietto
Koreograf: Ina Christel Johannessen Dansere/utøvere: Pia Elton Hammer, Cecilie Lindeman Steen, Kristina Søetorp, Daniel Proietto, Morten Cranner, Asher Lev, Line Tørmoen Scenograf, kostymedesigner: graa hverdag as / Kristin Torp Lysdesigner: Kyrre Heldal Karlsen Musikk: Greg Haines, Gultskra Artikler Lyd: Morten Pettersen Tekst: kompaniet International manager: Lene Bang Produksjonsleder: Cathe Sjøblom Produsert av: zero visibility corp. Co-produksjon: Dansens Hus, Oslo zero visibility corp. er støttet av Norsk kulturråd <a href="http://www.zerovisibility.no">www.zerovisibility.no</a>

It was november