Forestillingen foregår i mørke. Anbefales ikke for folk som er mørkredde. 

- uklarheten, det svake lyset,   min utmattelse, mine blunk – er det som gir figurene liv, får dem til å skifte form på dette ustabile lerretet hvor skygge, vann, stein og tretthet alle er kunstnere sammen. Og for en gangs skyld føles den gamle forestillingen om spøkelser ny og sann i dette ommet.
Robert Macfarlane, om hulemaleriene i Refsvikhula

Psychedelic Cave er et koreografisk og elektroakustisk verk av og med kvinner, i et mørklagt rom. Verket insisterer på å bringe hulen av kropper inn i en annen verden der mørket rommer demonlignende fysikalitet og lyd. Inne i denne hulen opphører tabuer; det er et rituale som blir en portal til den indre demonen – et løfte om transformasjon – et blikk inn i mørkets mørke.

Koreograf og danser Mia Habib er opptatt av hulen som et nyaktualisert tilfluktssted, et rom for fellesskap og magiske ritualer. Utgangspunktet for Psychedelic Cave har vært opphold – både dag og natt – i faktiske huler, samt møter med forhistoriske hulemalerier i Solsemhula, Skåren-Monsenhula, Refsvikhula, Chauvet, Lascaux, Niaux, Altamira og Fumane. Det er her, i mørket, blant malerier, stein og jord, at verket har fått sitt språk.

Denne reisen – i huler og på scenen – har vært delt med utøverne Natanya Kjølås, Nina Wollny, Anja Müller og Laura Spottag Fog, lysdesigner Ingeborg Olerud og elektroakustisk komponist og forsker Giulia Vismara. I prosessen og på reisene har arkeolog Hein Bjerck bidratt med kunnskap om fortidens rom og hulemalerier. Underveis har kunstnerne også møtt andre former fra fortiden – som blant annet steinalderinstrumentet Brummeren fra Tuv og steinalderfiguren Kvinnen fra Willendorf.