Hva skjer når vi vender tilbake til et språk, en kultur og en måte å være på – før verden ble delt inn fastlåste kjønnsroller og hierarkier?

Et kollektiv av dansekunstnere fra den filippinske diasporaen inviterer deg inn i et rom mellom verdener – et sted for spørsmål, minner og muligheter: Hvilke spor bærer vi på fra en tid og kultur vi aldri fikk kjenne? I SIYA leter kunstnerne etter verdien av tvetydighet – og etter nye måter å være og relatere på.

I filippinske språk finnes ikke kjønnede pronomen. Ordet “siya” rommer alle, et ord som både inkluderer og overskrider. Derfra spirer spørsmålet: hvilke andre spor av skeivhet, femininitet og åndelig kompleksitet eksisterte i Filippinene før koloniseringens tid?

Et slikt spor er Babaylan – de førkoloniale spirituelle lederne, healerne, jordmødrene, vokterne av den guddommelige kunnskapen. De som sto mellom den fysiske og den åndelige verdenen. De som levde utenfor de vestlige normene for kjønn, og som bar kraften i det tvetydige.

I SIYA trer disse kreftene frem i bevegelse. Mystiske, men gjenkjennelige skikkelser tar form og forsvinner igjen. En kropp blir til en fugl, så et sultent gjenferd med blikket rettet mot deg. Vennlig og truende. Lekent og alvorlig. Forførende og frastøtende – alt på én gang.