Torunn Robstad om tid

Torunn Robstad var med allerede i den legendariske første oppsetningen til Ingun Bjørnsgarrd Prosjekt; Sleeping Beauty fra 1994. Etter flere andre prosjekter med kompaniet er hun nå tilbake i Uncoordinated Dog.

Foto Tale Hendnes 2 85

Hvordan opplever du tid?
Jeg tenker gjerne på tid som fortid, nåtid og fremtid, og ettersom jeg blir eldre blir fortiden lengre og fremtiden stadig kortere. Tiden har så langt har gitt meg mange erfaringer og minner, men jeg kjenner heldigvis at det også ligger forventninger og spenning til det som kommer og som jeg enda ikke vet. Hvordan jeg opplever tid i nåtid er vanskeligere å beskrive; «å være» er det nærmeste ordet jeg kommer på akkurat nå.

Forholder du deg til begreper som ungdommelig og middelaldrende?
Egentlig ikke. Dette er ikke ord som jeg bruker i særlig grad, og det er heller ikke ord som blir brukt på meg, det jeg vet. He he. Ung og gammal, derimot, føler jeg meg stadig vekk.

Er det stor forskjell på hvordan du tenker nå og for tjue år siden?
Jeg har i dag flere erfaringer og mer kunnskap enn for tjue år siden. Dette gir meg et bredere grunnlag for å resonnere og påvirker hvordan jeg blant annet løser oppgaver, handler og prioriterer. Selv om jeg har vært i følge med meg selv hele tiden, har en eventuell forskjell på hvordan jeg tenker, utover dette, vært vanskelig å oppdage. På den annen side har jeg lagt merke til at selve maskineriet kan føles litt slitent, bli overfylt og iblant gå litt tregere.

Hvilke muligheter og utfordringer ser du knyttet til alder i dans?
Skulle jeg svare skikkelig på dette spørsmålet burde jeg drøftet forhold, strukturer og forventninger på flere områder, som for eksempel: personlig, pedagogisk, sosialt, kulturelt og politisk – og det skal jeg ikke her.
Fra et utøvende perspektiv erfarer jeg at endringene i kroppen er det mest utfordrende ved det å bli gammel... De stadige små forandringene, kroppens motstand, smerter og stivhet, de gamle skadene og den nye ustøheten gjør at jeg må finne nye veier og måter å arbeide og danse på. Kroppen foranderlighet er derfor for meg ikke bare en utfordring, men også den som åpner opp for andre og ukjente muligheter. Den er et spennende materiale å jobbe med og forholde seg til, et materiale som ikke kan tas for gitt og som alltid er i endring.