Den amerikanske forfatteren John Steinbeck skrev følgende i en av sine mest kjente romaner, Øst for Eden:

«Hvilken frihet kunne menn og kvinner hatt, hadde de ikke konstant latt seg lure og fange og bli gjort til slaver og torturert av sin egen seksualitet!»

Seksualitet og seksuelle uttrykk er tematikken i Mette Ingvartsens senere forestillinger. Den danske koreografen ønsker å undersøke hva som skjer med både mennesket og de seksuelle relasjonene når skillet mellom det offentlige, private og intime etterhvert viskes ut. I sine arbeid har hun blant annet tatt utgangspunkt i Marquis de Sades roman fra 1785 om nytelssyke, der han erklærte at den menneskelige natur og våre drifter inviterer til kriminalitet. 

Det blir hevded at det fra dette øyeblikket i vestlig modernitet, oppstår en moralsk ambivalens i grenselandet mellom seksuell frihet og makt. Mens liberaliseringen av pornolovgivningen i Danmark i 1967 utvidet den erotiske friheten til større likestilling, omfatter pornografi i dag et bredt politisk spekter av uttrykk og og bruksområder, fra queer og feministiske holdniger til seksualisert tortur og krig. 

Les mer om forestilling to come (extended) som vises på Dansens Hus 26.- 28. januar. 

Massekommunikasjon og sosiale medier har gjort seksualiteten og det seksuelle mer tilgjengelig, og bringer med seg langt flere inntrykk. Det kan oppleves som en overflod av kropp, av nakenhet og seksualiserte uttrykk. Dette er langt fra et nåtidens fenomen eller de siste tiårenes. Seksualitet har i praksis alltid hatt en prominent plass både i det offentlige og private rom gjennom menneskets historie. 

Mange av de ordene vi i dag bruker for å beskrive seksualitet - erotikk, homoseksualitet, nymfomani, afrodisiakum - kommer fra antikkens Hellas. 

Her var det vanlig å plassere en statue av fruktbarhetsgudene Hermes eller Priapos ved inngangen til huset. Spesielt den sistnevnte pleide å bli avbildet med en uproporsjonalt stor og erigert penis. Disse statuene, kjent som hermer, skulle fungere både som en advarsel til potensielle tyver, men også bringe lykke og sørge for mannlig fertilitet. Forbipasserende kunne stryke over statuens penis og på denne måten blidgjøre guden og tilegne seg hans gunst.

De ulike religionene, med sine definisjoner av hva som er rett og galt, har hatt en enorm påvirkning på hvordan sex og seksualitet har blitt oppfattet opp gjennom tidene. Mens kristendommen, islam og jødedommen opererer med strenge regler for hvor, når og med hvem en seksuell handling kan utføres, hadde mange av de eldre religionen i Østen et langt mer positivt syn på seksualitet. Taoisme i Kina, opptatt av å finne evig liv, så på sex som et verktøy som kunne både forlenge livet og holde kroppen i form. Her kunne mannen bygge opp sin livskraft og -energi ved å engasjere seg i seksuelle aktiviteter, men holde tilbake utløsningen. Utøverne av tantrismen i India så på sex som en metode for å forene sinnet og kroppen, nokså likt dagens tilnærming til yoga. Her ble også det seksuelle betraktet som en mulighet til å ta del i evigheten, en slags opphøyd åndelig tilstand, mens man fremdeles levde. Enkelte skapelsesmyter, historier om hvordan verden, gudene og menneskene ble til, har også tydelige seksuelle elementer. 

Den egyptiske guden Atum skal ha skapt verden ved å masturbere og befrukte seg selv. 

Dette skal ha blitt feiret i oldtidens Egypt med seremonier ved Nilens elvebredd der de egyptiske kongene, faraoene, blant annet masturberte foran de oppmøtte tilskuerne. At sæden havnet i Nilen og fulgte elvenes strømninger ble sett på som et positivt tegn for nasjonens fruktbarhet.

Til tross for den økende eksponeringen for seksuelle uttrykk de siste tiårene, råder det i dag en oppfatning i vår del av verden at seksualitet er noe som er privat, og at de seksuelle handlingene helst skal foregå bak lukkede dører. Dette har på ingen måte vært tilfellet opp gjennom historien, spesielt når det kom til de adelige. Dynastiene, som regjerte i Kina for omkring 2000 år siden, gjorde sexakten om til en nærmest vitenskapelig øvelse. Arverekkefølgen ble styrt av kompliserte astrologiske beregninger, der tidspunktet for unnfangelsen og ikke selve fødselen var gjeldende. Den første mekaniske klokken, oppfunnet av munken Yi Xing i år 725, ble laget for å holde styr på sexlivet til keiser Xuanzong under Tang-dynastiet. Den maskuline energien yang skal ha vært så sterk hos keiseren at dette måtte balanseres med en god porsjon kvinnelig energi, yin. Det ble derfor bestemt at Xuanzong skulle ha samleie med ni konkubiner hver dag, aller helst uten å få utløsning. Etter dette kunne han avslutte kvelden med keiserinnen eller en av sine andre koner, i håp om å unnfange landets neste hersker og overføre den oppsamlede energien til ham.

Den franske adelen utviklet også en nokså merkverdig praksis for offentlig dyneløfting. Skilsmisse ble forbudt av den katolske kirken på 1200-tallet. De neste 400 årene ble det likevel gjennomført flere skilsmisser. Årsak: impotens. Prosessen utviklet seg etterhvert til rettssaker som naturlig nok fikk mye oppmerksomhet. Det var gjerne kvinnen som tok kontakt med retten og søkte skilsmisse på grunn av impotens, og det var opp til mannen å motbevise påstanden. Både mannen og kvinnen måtte tåle å bli nøye undersøkt og målt av leger, kirurger og jordmødre. Mannen kunne så bli bedt om å demonstrere sin evne til å få ereksjon og utløsning foran en jury. I noen tilfeller måtte paret også ha samleie, gjerne med fagpersoner til stede som kunne bevitne det hele. Den desidert mest kjente rettssaken av denne typen fant sted i Paris i 1657. 

Foran en jury på 15 personer måtte marki de Langley bevise at han var i stand til å gjennomføre et samleie med sin kone. 

Rettssaken dro ut i tid. De pikante detaljene fra de etterhvert mange medisinske undersøkelsene lekket ut til stor forlystelse for publikum som inngikk veddemål om utfallet. Etter å ha forsøkt i flere timer, lyktes ikke markien med å overbevise retten. Han ble gjort til latter og måtte betale tilbake konas ikke ubetydelige medgift. I tillegg fikk han et pålegg om å ikke gifte seg igjen. De Langley brøt akkurat dette påbudet, og kunne etterhvert glede seg over syv friske barn med sin andre kone.

Kilder: John R. Gregg Sex, the Illustrated History: Through Time, Religion, and Culture, Reay Tannahill Sex in History, Angus McLaren Impotence: A Cultural History