Rådet er sikkert blitt gitt i aller beste mening, men det er faktisk det verste du kan gjøre om du allerede føler deg stresset, anspent eller nervøs. Det er nemlig en svært vanlig misforståelse at vi ikke får nok luft, og at vi derfor må ta et ekstra godt magadrag. I virkeligheten er det helt motsatt. Vi puster ikke for lite, men altfor mye luft! Russisk forskning antyder at den ideelle mengden luft å puste i løpet av et minutt er 4-7 liter. I dag puster mange i den vestlige verden så mye som 10-15 liter per minutt. Altså en klar hyperventilering. Ifølge den svenske overlegen Johannes Lindh er hyperventilering i seg selv direkte årsak til flere av sykdommene i dagens samfunn. En av sykdommene han mener er direkte forårsaket av hyperventilering er fibromyalgi.

Pust saktere
Når vi puster for store mengder luft vil mengden CO2 i blodet bli så lav at hemoglobinmolekylene i de røde blodlegemene tviholder på oksygenet. Oksygenet blir dermed ikke frigjort fra blodet, men blir transportert rundt og rundt som i en evig karusell i blodbanene. Det er ikke i blodet vi trenger oksygenet da det her alltid er minst 95-96 prosent oksygen, om vi ikke driver med høydetrening eller fridykking. Det er i de indre organene, i muskulaturen og i hjernen, vi behøver oksygen. For at hemoglobinet skal frigjøre oksygenet der vi sårt trenger det, må vi altså puste langsommere og mindre mengder luft. CO2-nivået vil da stige litt i blodet, og oksygenet vil bli frigjort dit vi trenger dette. Dette er grunnen til at toppidrettsutøvere har en høy CO2-toleranse og et høyt O2-opptak til muskulaturen. Mer oksygen i hjernen vil føre til klarere tanker, bedre konsentrasjon og bedre hukommelse.

Hvorfor vi slutter å puste riktig
Allerede som barn kan vi begynne å puste overfladisk, enten som en følge av at vi tar etter våre foreldres pustemønstre og stress, eller fordi vi blir iført klær som strammer rundt livet. Dette vil fortelle barnet at det ikke skal bevege magen ved innpust, og føre til at barnet begynner å heve og senke bryst og krageben i stedet. Dette fører til at diafragma ikke får beveget seg fritt og at den nederste delen av lungene blir inaktiv. Dette pustemønsteret kan allerede i ung alder føre til uønskede muskelspenninger i skuldre, nakke og bryst. I tillegg fører det til at alle de indre organene blir stående i ro i stedet for å få den massasjen de er ment å skulle ha. 

En annen grunn til at vi ikke puster fullstendig er at vi er opplært til å holde inne magen. Det er fysisk umulig å skulle puste riktig hvis vi konstant holder magen inne og hindrer innpusten i å bevege den ut. Det er en myte at magen blir stor og dvask av at vi puster riktig og dypt. Sannheten er at jo større kontroll vi har på vår egen pust, jo større kontroll får vi på vår magemuskulatur, og desto lettere blir det å holde magen inne om det skulle være påkrevd - og det bør det svært sjelden være.  Ved å trene riktig pusteteknikk trener vi samtidig den indre bukmuskulaturen og vi kommer i kontakt med kroppens kraftsenter eller kjernen. Den viktigste grunnen til et overfladisk pustemønster er nok likevel stress. Når vi stresser aktiveres det sympatiske nervesystemet og stresshormoner som adrenalin og kortisol pumpes ut i kroppen. Når vi befinner oss i en faresituasjon er dette perfekt fordi kroppen settes i kamp – fluktmodus. Vi får såkalte superkrefter for at vi skal komme oss ut av den uheldige situasjonen. Faren oppstår først når vi blir værende i denne beredskapen etter at den reelle faren er over. All energi blir da værende i armer og ben, pusten blir overfladisk, det sympatiske nervesystemet forblir aktivert og stresshormonene pumpes ut konstant. Når all energi er i armer og ben vil det si at den ikke er i immunsystemet eller i de indre organene. Det er da ikke vanskelig å skjønne at stress gjør oss syke. I tillegg hindrer det oksygen til å komme ut til muskulaturen og hjernen, noe om medfører dårligere konsentrasjon og læringsevne – i tillegg til dårligere prestasjoner i idrett.

Pust skaper bevegelse  I tillegg til å puste for store mengder luft puster vi også for raskt og overflatisk. Flere av mine klienter puster utelukkende ved å heve og senke bryst og krageben. Dette betyr at vår største pustemuskel, mellomgulvsmuskelen, eller diafragma blir stående i ro. Om diafragma beveger seg optimalt ved at vi puster fullstendig ut vil hjertet vårt kunne bevege seg så mye som syv centimeter opp og ned. Tenk hva dette har å si for våre indre organer, og ikke minst for tarmene våre! De får en massiv bevegelse, noe som igjen er svært gunstig for vår fordøyelse og tarmhelse. Det kan være nyttig å tenke at utpusten er aktiv og at innpusten er automatisk. Det skjer et vakuum etter utpusten ved at lufttrykket inne i lungene våre blir lavere enn trykket ute i atmosfæren. Dette vakuumet fører igjen til at diafragma presses nedover i buken, og at lufta blir sugd inn i lungene våre. Det er ikke et eneste menneske på denne planet som har klart å kvele seg selv ved å holde pusten. I verste fall besvimer vi, og da puster vi. Mottoene er derfor «Pust ut!» og «Slipp magen fri!» Når vi slipper magen fri vil både mage, rygg, og ribber ekspandere for hvert åndedrett, mens brystet kan få slappe av og være i ro. Et godt råd er å observere hvordan en baby puster før den har lært seg å holde magen inne. Ifølge osteopatien er fravær av bevegelse i et organ begynnende sykdom. Ved å puste fullstendig ut sørger vi for en massiv bevegelse i samtlige indre organer, og en bevegelig ryggsøyle og ribben.

Bli med på seminar om pust!
Vi har invitert fire innledere som ut fra ulike perspektiv deler sin innsikt og kunnskap på en praktisk og direkte måte. Målsetningen er at den enkelte skal få konkrete verktøy og praktisk informasjon knyttet til pust som kan værenyttig for den enkelte. I tillegg vil vi gjerne inspirere til nysgjerrighet og refleksjon rundt egne vaner og måter å puste og bruke pusten på. Seminaret varer til 15.00 og er gratis dersom man har billett til forestillingen Pust. 

Påmelding til billettsalg@dansenshus.com