For English version scroll down.
Hvor er du nå, og hva er status quo?
Jeg er i min lille leilighet i Montreal, i Plateau Mont-Royal-området. Det har jeg vært i seks uker nå. Jeg tror aldri jeg har vært hjemme så lenge noen gang...
Familien min bygget en hytte på landet sirka ti år siden. Jeg kommer til å dra dit når det er mulig, det ser ut for at det kan skje neste uke. Det vil utvide selv-isolasjonssituasjonen enormt. Jeg er klar over at det er et rpivilegium p kunne gjøre dette, og jeg vil sette veldig stor pris på det etter alle disse ukene i mitt lille, bråkete krypinn i Montreal.
Hva slag rutiner har du laget for deg selv, hvis du er i karantene?
Da jeg kom tilbake fra Europa etter at turnéen vår ble avlyst mens den pågikk måtte jeg i isolasjon. Jeg hadde lov til å være ute for meg selv, så jeg syklet mye og fotograferte masse. Etter det måtte egentlig alle være i karantene, så slutten på min merket jeg ikke...
Jeg har ennå ikke funnet rutiner som er effektive og produktive når det gjelder jobb. Jeg skulle forresten vært i studio akkurat nå, i Bergen.
Det tar litt tid å skifte modus. Jeg prøver å jobbe med noen samger, men det er vanskelig. Fra stor gruppe-modus til solo-modus.
Jeg lager mye mat, det hjelper. Der er konkret, og jeg har alltid likt å kokkelere. Det er faktis en av de tingene jeg liker ved å være hjemme.
Hva leser du?
Jeg leser aviser hver dag, på gamlemåten, for å holde øynene mine unna skjerm en stakket stund. Jeg leser også sci-fi på natta. Jeg leser romanen Black Out av Connie Willis. Ganske interessant timin, siden boka handler om tidligere traumer og store hendelser.
Hva ser du?
Jeg har prøvd å få sett en del dokumentarer om det finansielle systemet i det siste. Jeg anbefaler Four Horesmen, som er både deprimerende og motiverende : https://www.youtube.com/watch?v=5fbvquHSPJU
Men jeg ser også gamle filmer og noen TV-serie, som Westwold – sci-fi igjen.
Hva hører du på?
Mye elektrisk. Jeg tror jeg har hørt alt av James Blake tre ganger siden dette begynte. Kanskje fordi det hjelper meg i mine egne forsøk på å skrive sanger å høre på minimalistiske og smarte måte å skrive sanger på. Men jeg oppdager også nye stemmer, for det meste hip hop. Det virker som det alltid skjer noe nytt på det feltet.
Jeg leter etter god podcaster om politikk, sosiologi og antropologi. Noen forslag?
Hvordan beveger du deg?
Jeg løper annenhver dag. Skulle gjerne løpt mer, men danselivet mitt har gjort at knærne mine kun tåler en seriøs runde annenhver dag.
Jeg beveger meg også mye foran skjermen fordi jeg har måttet avslutte semesteret ved University and Cégep på denne måten. Jeg hadde forberedt produksjoner med studenter, men det ble det jo ikke noe av. Men smesteret måtte jo avsluttes på en eler annen måte, så jeg ba om å få gjøre video-studier. Vi jobbet med dem i grupper med videokonferanser. Det gjør at jeg beveger meg innen rammen som web-kameraet mitt gir for å uttrykke ting jeg ikke kan uttrykke i ord. Det viser hvor mye det handler om å vis, å være når bevegelse skal læres og deles.
Hva inspirerer deg?
Hmmm. Jeg vet ikke helt. Det føles vanskelig å virkelig bli inspirert. Men på en annen måte inspirerer det meg med mennesker som vener å holde hodet kaldt i denne situasjonen, som er i stand til å jobbe med viktige samtaler knyttet til medborgerskap, frihet, solidaritet på måter som hver seg over den konkrete krisesituasjonen.
Hvis du unne sende en beskjed som kunne nå hele verden, hva ville det være?
Kanskje å bruke denne tiden til å undersøke hva som er der, hva som er deg, hva definerer deg og hvordan du gjennomsyres av hendelser, invitasjoner, til og med propaganda? Hvordan det vi tror vi er er forbundet med andre, bilder, konstruksjoner...
Vanligvis bombarderes vi av muligheter og det kan være vanskelig å skille fra det vi faktisk trenger og er forbundet til. Det er kanskje vanskelig å fokusere akkurat nå, på grunn av angst og usikkerhet. Men samtidig er situasjonen veldig tydelig, vi vet hva som forstyrrer fokus. Det kan være vanskelig å se klart, men jeg vet at vi har fått mulgheten til å se ting i perspektiv, og det er viktig.
Vi ser også at myndighetene har makt til å få ting til å skje, eller ikke. Jeg håper dette vil skape en større oppmerksomhet rundt viktigheten av å ta vare på våre demokratiske institusjoner, å styrke dem, gi dem ny legitimitet, for vi ser nå hvor mye makt stater og myndigheter har over innbyggerne. Mitt store budskap ville vært: Ta tilbake makta, gi makt til den demokratiske samtalen. Veien ut av dette uføret er tilgang til informasjon, til transparens. Frykt kan skape grobunn for autoritære fristelser, men jeg tror det handler om å dele. Dele strategier, dele feil. På samme måte som i skapende arbeid tror jeg at det å dele intensjon og erfaring funker.
English version:
Where are you now, and what is your status quo?
I'm in my small apartment in Montreal, Plateau Mont-Royal area. It's been six weeks now. I never been home for that long I think...
With my family, we built a cottage in the countryside about ten years ago. I'm planning to go there when it's possible, it seems that next week it will be. That would enhance the self isolation thing a lot... I am conscious that it would be a privilege, and I would enjoy it profoundly, after all those weeks in my old little noisy place in Montreal...
If you are in quarantine, what routines have you made for yourself?
When I came back from Europe after a tour was cancelled right while we were doing it, I had to self isolate. I could go out on my own, so I biked a lot and took a lot of photos.
Since then, everybody had to be in quarantine, kind of, so the end of mine didn't really show...
I'm yet to find a routine that is effective and productive work wise. I was supposed to be in a studio right now, in creation, in Bergen..., by the way...
It is taking me a while to switch to another mode. i'm trying to work on some songs, but it's so different. From a big group mode to a total solo mode.
I'm cooking a lot, that helps, it's concrete, and I always loved to cook. That's one thing I like about being home.
What do you read?
I read the newspaper every morning, old style, to keep my eyes of a screen for at least a little while.
I also read some sci-fi at night. I'm reading a novel, Black Out, by Connie Willis. Kind of an interesting timing, that book about past traumas, big events.
What are you watching?
I'm trying to see documentaries about the financial system lately. So I continued... I recommend Four Horsemen, it's depressing and motivating at the same time. https://www.youtube.com/watch?v=5fbvquHSPJU But I am also looking at old movies and some tv shows, like Westworld, sci-fi again.
What are you listening to?
A lot of electronic. I think I listened to the integral work of James Blake three times since it all started. Maybe because it helps me in my song writing attempts, to listen to a minimal and clever ways to create songs. But I'm also discovering some new voices, mostly in hip hop. Seems like there is always something happening there.
I am looking for some good podcasts about politics, sociology anthropology, any ideas?
How do you move?
I run every other day. I would like to run more, but my dance life had that effect that my knees can only take one serious run every other day.
I move a lot in front of my screen, because I had to finish semesters at University and Cégep here. I was preparing productions with students, that are not happening. But the semester had to find an ending. So I asked for video studies, and we worked on them in teams, with videoconferences. I makes me move in the small frame of my webcam, to express things that are impossible to express in words. Well, it really shows us how much of the movement teaching/sharing is based on showing it, being it.
What inspires you?
Mmm. I don't know. It feels hard to really be inspired. But what inspires me in other ways are the people who are able to think clearly in the situation, who are able to work on continuing important conversations about citizenship, freedom, solidarity, in ways that go beyond this precise emergency.
If you could send a message that would reach everyone, worldwide what would it be?
Maybe, to try to take this moment to see what is in there, in you, what is you, what is framing you, and how it is so permeable to events, invitations, even propaganda?... How even what we think we are is all linked to others, images, constructions...
We are normally constantly bombarded with possibilities, opportunities, and it's hard to see what are the things we really need, are really attached to. Maybe it's hard to focus now, because of anxiety, insecurity... But at the same time, the situation is visible, we know what is preventing our focus. It's hard to see clearly, but I know that we're given a perspective on our ways, and that is precious.
We also see that authorities have the power to make things happen, or prevent things to happen. I hope that it will bring more awareness on how important it is to take care of our democratic institutions, to enhance them, re-legitimize them, because we now see how powerful the States/governments are over their citizens. My big statement would be: Take that power back, give the power to the democratic conversation. The way out of this mess is to have access to information, is transparency. With fear, temptation is for authoritarianism, but I think that the way is in sharing. Sharing strategies, sharing mistakes... like in creation, I think that the sharing of intentions and the sharing of experiences is what works.