Kaldkrigsdans

Fra USA kom jazzdansen! Fra USA kom moderne og postmoderne dans! Fra USA kom neoklassisk ballett! Og hvis man først skal snakke om amerikanisering, var det påvirkningen innenfor klassisk ballett som ligger nærmest hvordan vi forstår begrepet. Påvirkningen var markedsdrevet, statlig initiert og kunstnerbasert.

Ab0010 Enlarge

Gjennom hele 1900-tallet har amerikanske dansere og dansekompanier gjestet Europa, - og Norge. Amerikanske dansekunstnere kom til Norge med nye danseuttrykk og påvirkningen fra USA har vært svært betydningsfull for norske dansekunstnere, særlig i tiårene etter andre verdenskrig. Noen av gjestespillene kom til Norge i privat regi, mens andre var statsstøttede gjestespill som en del av en kaldkrigsstrategi for å vinne ”hearts and minds” i kampen mot kommunismen. American Ballet Theatre ble sendt på en lengre Europa-turné i 1958, finansiert av US State Department (utenriksdepartementet) for å vinne allierte, overbevise om at USA var en kulturnasjon og skape gode relasjoner.

Våren 1958 fikk det norske publikummet se typiske Americana-verk som Fall River Legend av Agnes deMille og Fancy Free av Jerome Robbins, i tillegg til mer klassiske verk som Les Sylphides og Don Quixote. Kombinasjonen av klassisk ballett og moderne dans passet godt på de statlige turneene, for da fikk man både vist at amerikanerne behersket den europeiske kunstformen klassisk ballett, og samtidig vist frem egne innovasjoner i den moderne sjangeren.

I begynnelsen av kulturdiplomatiprogrammets eksistens var koblingen skjult. Det vil si at det ikke var gjort kjent at gjestespillene var finansiert av den amerikansk stat. Da man så at gjestespillene ble utelukkende godt mottatt, ønsket man å gjøre koblingen kjent, slik at USA og den til enhver tid sittende president kunne opparbeide seg ”goodwill” gjennom de statsfinansierte turneene.

Den kalde krigen førte til en kulturkonkurranse mellom de to stormaktsnasjonene og det var viktig å vise frem amerikanske kunstnere. Det eksisterte en oppfattelse om at USA tiltrakk seg gode utenlandske kunstnere, men at de ikke produserte noen selv. Gjennom de statsfinansierte turneene ble det skandinaviske publikummet kjent med en rekke amerikanske koreografer som Martha Graham, Paul Taylor, Jerome Robbins, Alvin Ailey, Agnes DeMille, George Balancine, Eugene Loring og Glen Tetley. Mange av dem har satt varige spor i den norske scenedansen.

Postmodern Cool, 02. - 05. mai 2019