Fra 80- og 90 tallets musikkvideoer der video vixens fungerte som en seksualisert markedskraft, ville kvinner senere endre narrativet, redefinere rollen som kvinne og ta regien selv.
Rapperen Nicki Minaj med opphav fra Trinidad (f. 1982) er av Rolling Stone Magazine rangert blant verdens fem beste rappere, og TIME Magazine har henne på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Minaj er kontroversiell blant mange og spiller på hyperseksualitet i både sceneshow og musikkvideoer. Forskjellen fra Minaj og tidligere video vixens, er at Minaj selv både er objektet, subjektet og eier av de sterkt seksualiserte musikkvideoene.
Hip-hop og rapmiljøet har tradisjonelt vært mannsdominert og definert av maskuline stereotypier, og beskyldt for å opprettholde en sterk misogyni (av gresk miso: hat og gyne: kvinne, kvinnehat), og spesielt mot seksuell objektivisering av Afrikansk-Amerikanske kvinner. Dette igjen kan skape barrierer for kvinnelige artister i hip hop verdenen som føler de må spille på sex og deres marginaliserte og undertrykte rolle for å kunne stikke seg frem. Tidligere redaktør i musikkmagasinet Billboard, Danyel Smith, sier at for at en kvinnelig artist skal gjøre suksess i bransjen, må hun innfri en overseksualisert personae, for å kunne bli ansett som markedsføringsverdig. Det kan virke som toppsjefene og produsentene i musikkindustrien, samt lytterne foretrekker den mannlige versjonen av virkeligheten.
Nicky Minaj blir ofte kritisert for misogyni i egne tekster, i for eksempel sangen Stupid Ho, som hun har dedisert sine kvinnelige hatere. Et annet aspekt rundt kritikken handler om at Nicky Minaj referer til seg selv og andre kvinner som både bitch (kjerring), hoe (hore) og gold diggers.
