Sjokkert over tragediene som utspiller seg.

Sør-Korea ble hardt rammet av Covid-19 viruset. Eun-Me Ahn rapporterer fra sitt hjem i Seoul. Hun skulle spilt forestillingen North-Korea Dance på Dansens Hus i mai.

Copyright Lee Jinwon 1 2
Etter to avlysninger pga COVID, er Eun-Me Ahn endelig klar for Oslo. Foto: Lee Jinwon

For English version scroll down.

Hvor er du nå og hva er status quo?
Jeg er i karantene i Seoul etter å ha kommet hjem fra Europa. Jeg har bare et par dager igjen. Jeg har testet negativt, men ingen kan være sikre i disse tider, så det er best å holde seg hjemme. Jeg er selvfølgelig dypt sjokkert over alle tragediene som utspiller seg over hele verden. Jeg er litt lav i energinivået både fysisk og mentalt, men jeg klager ikke. Det er mange som har det mye verre. Jeg er en veldig aktiv person, men nå er jeg innesperret mellom vegger. Det er vi alle. Det er underlig at halve verdens befolkning er i samme situasjon, og agerer i et slags samstemt mønster uavhengig av kulturell eller historisk bakgrunn.

Hvis du er i karantene, hva slags rutiner følger du?
Når jeg er i Seoul har jeg en helt vill rytme og et enormt travelt liv. Denne påtvungne pausen er en fin mulighet til å ta et skritt tilbake og fokusere litt mer på meg selv. Det er en del ting jeg ikke har hatt tid til som kan bli gjort nå: Jeg har laget mye mat i det siste, og leiligheten min har aldri vært så ren! Jeg har selvfølgelig ikke sluttet å jobbe fordi jeg er hjemme, men vi hadde planlagt en stor turné med kompaniet mitt og mesteparten av forestillingene ble avlyst. I begynnelsen var jeg veldig frustrert siden jobben min som kunstner i stor grad handler om å dele med mennesker. Det er dette som driver meg og som jeg planlegger å gjøre også fremover, så mesteparten av karantenetiden går med til å planlegge fremtiden: utvikle nye idéer, nye prosjekter, fremtidige turnéer og å gjøre undersøkelser og forarbeid til min neste produksjon som skal ha premiere i september. Forhåpentligvis vil vi snart kunne samles og danse sammen.

Copyright Lee Jinwon 1 1

Hva leser du?
Jeg leser ganske mye om asiatisk dans som en forberedelse til det nye stykket, men mest av alt leser jeg nyheter. Først og fremst for å være oppdatert på hva som skjer i verden, men også for å få litt innsikt i hva som blir det neste. Vi står overfor en krise vi aldri tidligere har opplevd som setter søkelyset på dysfunksjonelle sider ved det moderne samfunnet, men krisen avdekker også positive sider. Ting vil ikke være som før etter pandemien, og vi trenger å bygge videre på det positive for å kunne se for oss en bedre verden.

Hva ser du på?
Jeg har ikke noe stort behov for å se fiksjon akkurat nå. Verden er sannelig dramatisk nok som den er. Jeg har sett en mengde dokumentarer. Den siste var Evolution of Hip Hop på Netflix.

Hva hører du på?
Folks stemmer. Jeg er faktisk på telefonen hele tiden. Vanligvis hater jeg egentlig telefonsamtaler fordi jeg ikke kan føle personen jeg snakker med sin tilstedeværelse og hvordan kroppen reagerer, men det er jo bedre enn ingenting.

Hvordan beveger du deg?
Helt klart langsommere og mindre. Jeg gjør noen helt basale øvelser for å opprettholde formen, men jeg kan egentlig ikke gjøre øvelser hjemme. Min dans handler i all hovedsak om interaksjon. Jeg interagerer ikke med hjemmet mitt på den måte. Jeg er egentlig litt redd for at den situasjonen vi er i vil endre på dette.


Hva inspirerer deg?

Folk. Danserne mine, vennene mine, familien min – folk rundt meg. Det er de som inspirer meg og gjør at jeg holder på med skapende arbeid. Men jeg inspireres også av alle de som uselvisk kjemper mot viruset, særlig i sykehusene. Engasjementet og den fantastiske jobben de gjør for å trygge oss bør være en nspirasjon for oss alle.

Hvis du kunne sende en beskjed som ville nå alle i hele verden, hva ville du sagt?
Jeg er ikke sikker på om jeg er berømt nok til å nå ut til hele verden, men siden du gir meg muligheten vil jeg si at vi er alle overlevende i en forferdelig krig. Men ulikt alle andre kriger er alle for første gang i historien på samme side. Vi må stå sammen, tenke på andre og fortsette arbeidet med å bekjempe viruset.

La oss seire sammen.

Hold deg hjemme.




English version:

Seoul, South-Korea: I am deeply shocked because of the ongoing tragedies around the world South-Korea was struck hard by the Covid-19 virus. From her home, Sout-Korean choreographer Eun-Me Ahn reports. She was supposed to visit Oslo in May with ther performance North-Korea Dance.

Where are you now, and what is your status quo?
I am in Seoul and have been quarantined at home after coming back from Europe. There are just a couple of days left to complete the period recommended by Korean authorities. I was tested negative, but no one can be sure of anything in times like these, so it is better to stay home. Of course, I am deeply shocked because of the ongoing tragedies around the world. My energy is a bit down physically and mentally, but I can’t complain. There are people in lot worse situation. I am a very active person and yet, I am confined within walls. We all are. It is strange to know half the world population is in the same situation and is acting in a uniform pattern regardless of cultural or historical background.

If you are in quarantine, what routines have you made for yourself?
When I am in Seoul, I have a crazy rhythm and a very busy life. This forced pause is a good opportunity to take a step down and focus on myself a bit more. There were things for which I had little time that I can do now : I’ve been cooking a lot lately and my apartment has never been so clean! And of course, it is not because I’m home that I stopped working. We had a big tour planned with my company but we had to cancel most of it. At first, there was a lot of frustration because as an artist, my job is all about sharing with people. That is what drives me and what I’m planning on continuing to do, so most of my time in quarantine is dedicated to preparing the future : developing new ideas, new projects, future tours and doing some research for my next production that is to premiere in September. Hopefully we will be able to be together and dance together soon.

What do you read?
I’m reading a lot about Asian dance as part of the reasearch of my new piece, but I’m mostly reading news. To keep up to date and know what’s going on around the world, but also to get some insights about what is going to come next. We are facing an unprecedented crisis that is highligting the disfunctionments of our modern societies but also shows the good things in it. Things will not be the same after the pandemic and we will need to build on the positive to imagine a better world.

What are you watching?
I don’t feel much like watching fictions at the moment. Real life is dramatic enough. I’ve been watching many documentaries. The latest was Evolution of Hip Hop on Netflix.

What are you listening to?
Voices of people. I’m actually constantly on the phone. I usually kind of hate phone calls because I can’t feel the presence of the person I’m talking to and how the body reacts, so I can’t fully communicate as I would normally do. I miss real human contact, but it is better than nothing.

How do you move? I am definitely moving slower and less. I do some basic exercises to maintain my condition, but I can’t really practice or rehearse at home. My dance is all about interaction rather than directed engagement. I don’t interact much with my home space that way. I am a bit scared the current situation might change this.

What inspires you? People. My dancers, my friends, my family, the people around me. They are what is sustaining and inspire me to create. But I’m also inspired by all the people who are fighting against the virus with unselfishness, especially in hospitals. The dedication and amazing job they’ve been doing to keep us safe should be a source of inspiration for everyone.

If you could send a message that would reach everyone, worldwide what would it be? I’m not sure I’m famous enough to reach everyone worldwide, but since you are giving me the opportunity, I would say we are all survivors in a terrible war. But unlike any other war, for the first time in History, we are all on the same side. We need to stay united, think about others and continue our efforts to defeat the virus.

Let’s win this together.

Stay home.