Å endelig bli representert på scenen!

Les hva to norske dansere med thailandsk bakgrunn har å si om at forestillingen No. 60 nå kommer til Oslo.

Panisara Wanlopbanhans

Panisara Wanlopbanhan er utdannet fra Khio i samtidsdans og samtidsdanser og Thailand er hjemlandet, hvor hun ble født og oppvokst de første 8 årene av sitt liv.

Hva fatter interesse ved helgens forestilling av Pichet Klunchun?
Det ligger en stor begeistring og glede over bare det faktum at en thailandsk koreograf skal vise thai samtidsdans på norsk scene! Det er en fryd å endelig bli representert på scenen. Utover det er jeg utrolig interessert i bakgrunnen for stykket og det koreografen står for, særlig det at man ikke skal føle seg låst innen en ramme og at det alltid finnes rom for egenhet .

Det foreligger et stort ønske om å utforske min egen kulturarv og møte min egen opprinnelse.

Panisara Wanlopbanhan

Hvordan forholder du deg til tradisjon i eget arbeid?
I mitt eget arbeid har jeg i det siste vært opptatt av nettopp dette med tradisjon, og har innsett at jeg egentlig har liten innsikt i min egen kulturarv utover det lille møtet jeg hadde med thailandsk tradisjonell dans fra mine tidlige år i Thailand. Dette har satte i gang en prosess i meg hvor det foreligger et stort ønske om å utforske min egen kulturarv og møte min egen opprinnelse. Tradisjon er også noe jeg forbinder med forutsigbarhet, en tematikk som kan oppleves som utdatert og ikke-nyskapende. Likevel er jeg nysgjerrig på å forske videre på akkurat dette: hvordan skaper man dans ved å ta tilbake denne utdaterte formen og strukturen, og samtidig gi det et nytt og innovativt liv?

Les mer om forestillingen No. 60 av Pichet Klunchun her.

Foto Tale Hendnes 2022 2

Chollada Phinitduang er danse- og performancekunstner og koreograf som er født og vokst opp i Thailand. Begge foreldrene hennes er thai, men siden hun, moren og storesøsteren flyttet til Norge i tenårene opplever hun seg mer som norsk nå. Allikevel er thaikulturen og deler av thailandsk verdisett noe hun har med seg i dag.

Hva fatter interesse ved helgens forestilling av Pichet Klunchun?
Forestillingen til helgen bygger på en av de fire mest velkjente thai-tradisjonelle folkedansestiler. I denne stilen brukes mye drakter og trollmasker. Det er en blanding av dans og teater som er ganske pompøs, – særlig kanskje den visuelle estetikken. Alle barn i Thailand har vokst opp med å se varianter av denne type dans.

Det er jo veldig spennende å se hvordan koreografen bevarer en gammelt tradisjon men også gir den et nytt liv.

Chollada Phinitduang danse- og performancekunstner og koreograf

Det jeg synes er interessant med forestillingen No. 60 er at koreografen ønsker å sette en velkjent og tradisjonsbundet stil inn i et samtidsdansformat. Det er jo i seg selv veldig spennende å se hvordan koreografen løser sin nye innfallsvinkel for å bevare en gammelt tradisjon og gi den nytt liv. Vestlig, klassisk ballettradisjon har jo gjennomgått en lignende utvikling der den i møte med det moderne har tatt dansen nye veier. Ingenting varmer meg mer enn at en thai-tradisjon og en thai koreograf blir representert i Norge og i den vestlige del av verden.

Intervjuet fortsetter under bildeserien.

Hideto Maezawa No 60 075 small

Hva tenker du kjennetegner thailandsk samtidskultur?
Jeg verken bor der eller har vært der på lenge, men det er tydelig at nedstripping av de tradisjonelle kostymene med prangende plagg og trollete masker er det som kanskje særlig drar denne forestillingen i en mer moderne retning.

Hvordan forholder du deg til tradisjon i eget arbeid?

Thailand er på mange måter et konservativt land, med mange strenge tradisjoner og konvensjoner. Tross alt er landet et buddhistisk land. Thailandsk kultur har mange hellige ritualer knyttet til den buddhistiske troen og religiøse samlinger. Disse ritualene og hellige spirituelle handlinger husker jeg godt fra barndommen, og er noe jeg har tatt med meg videre. På en måte har jeg alltid tatt inn filosofiske elementer fra buddhismen og tradisjonene i Thailand i prosjektene mine. Jeg tror mye av arbeidet mitt er preget av respekt for disse tradisjonene, men jeg stiller ofte spørsmålstegn rundt de strenge rammene som finnes i thaikulturen. På hvilke måter kan jeg la meg blir inspirert av tradisjonen men likevel rive meg løs fra den?

Da jeg bodde i Thailand ønsket jeg å være med i en thaidansgruppe på skolen. Dessverre er det veldig strengt hvem som får danse. De må ha det som anses som det riktige anlegget for danseformen, en fysikalitet som spesielt setter hender og fingre i fokus - kanskje litt likt føttene i den klassiske balletten. Jeg fikk ikke delta, men det stoppet ikke meg fra å finne en annen vei inn til dansen! Jeg har også lært noe av den tradisjonelle thaidansen etter jeg flyttet til Norge.

Bli mer kjent med den thailandske koreografen og danseren Pichet Klunchun og arbeidet med forestillingen No. 60 som har premiere fredag 2. september.

Skjermbilde 2022 08 31 kl 09 05 37

No. 60, 04. september