Dynamisk, dramatisk og dyrisk

I Echo Flux møtes to koreografer og to komponister hverandre for første gang. Hva skjer?

carteblanche_thedepartedheart_Foto-Tale-Hendnes3.jpg
the departed Heart

Echo Flux er en dobbel forestilling bestående av to distinkte verk med hvert sitt kunstneriske team, og er teatersjef Annabelle Bonnérys første programmering for Carte Blanche. Begge forestillingene har likevel det samme utgangspunkt; et møte mellom en koreograf og en komponist som skal samarbeide for første gang.Echo Flux er co-produsert av Festspillene i Bergen 2019, og visningen her på Dansens Hus er et samarbeid med ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival.

Forestillingen the departed Heart er koreografert av Alban Richard og komponert av Sebastian Rivas.
Danser og koreograf Richard er leder for Det Nasjonale Koreografiske Senteret i Caen i Frankrike, og etablerte kompaniet Ensemble l`Abrupti 2000. Han har siden gjort prosjekter i mange ulike formater; i samarbeid med lokalsamfunn, bestillingsverk, i museer og stedsspesifikke prosjekter. I hans uttrykk møtes dans, musikk og lysdesign og utgjør en estetisk og konseptuell helhet, og han tar ofte i bruk scores eller partiturer som arbeidsmetode.

Rivas er en fransk-argentinsk komponist og lydkunstner. Han begynte sine musikkstudier ved å spille saksofon og har studert komposisjon i Bueno Aires og i Paris, for øyeblikket holder han på med en doktorgrad i komposisjon. Han komponerer musikk for solister, orkestre og for dans og teater, i tillegg til å stå bak en rekke lydinstallasjoner. I fjor mottok han Sølvløven under Venezia Biennalen.

the departed Heart t
ar utgangspunkt i dansernes ulike måter å bruke pusten på for å skape lyd. De har alle trådløse mikrofoner på seg og produserer pust som analyseres live av prosessorer. Rivas og Richard har så laget et organisk partitur basert på pust som forvandles til musikk i øyeblikket, basert på det som skjer på scenen. Den musikalske komposisjonen som starter med en naturlig og rå pust transformeres til et ensemble av Gambe, et strykeinstrument fra renessansen. Pust er en skjør lyd, og både pust, fuktighet og tåke forbindes med en melankolsk stemning. Danserne beveger seg som om kroppene blir styrt rundt i rommet av usynlige gjenferd og gjennom det romlige oppsettet inviteres publikum til en opplevelse av et teater-i-teateret. Rivas og Richard har også latt seg inspirere av boka Melankoliens anatomiav Robert Burton fra 1621. the departed Heartdanses av Adrian Bartczak, Karen Lynne Bjerknesli, Daniel Mariblanca, Tilly Sordat og Caroline Eckly.

carteblanche_primal_Foto-Tale-Hendnes4.jpg
Primal

Forestillingen Primal er koreografert av Ayelen Perolin og komponert av Vincent CHTAIBI, også kjent som Ezra. Perolin ble født i Buenos Aires der hun også studerte dans, nå bor og jobber hun i Brussel. Hun samarbeider jevnlig med pianisten Lea Petra, og har i tidligere arbeid jobbet med sin egen selvbiografi der hun konfronterte de dyriske impulsene som ligger latente i hver og en av oss. Hun reflekterer også rundt både femininitet og den mannlige figuren. Perolin var en av fire som mottok stipend fra Pina Bausch-stiftelsen i 2016.

Beatboxeren Ezra etablerte Cie Organic Orchestra i 2007 som har vært en base for utviklingen av en rekke musikkverk. Han har studert elektroakustisk komposisjon og forholdet mellom lyd og bilde, og blander musikk, video, scenografi, live performance og digital kunst. Ezra er spesielt interessert i science fiction, økologiske forhold og den maritime verden. For tiden setter han seg inn i forskning om fridykkere som prøver å etablere kommunikasjon med hvaler.

I Primal er Perolin og Ezra opptatt av å finne fram til en intuitiv praksis fra vår kollektive ubevissthet, som en kontrast til å forklare alt gjennom vitenskapelige metoder slik vi stort sett gjør i dagens samfunn. Forestillingen utforsker tapt kunnskap om hvordan forfedrene våre levde i symbiose med naturen. Samene er den siste animistiske befolkningen i Europa, det vil si at de innehar en religiøs oppfatning av at alt i naturen har sjel. Prosessen for Primal startet med at hele det kunstneriske teamet deltok på en workshop i sjamanisme med den samiske sjamanen Eirik Myrhaug. Perolin har flere ganger tidligere tatt i bruk ritualer og seremonier i sine kunstneriske prosesser. Hun mener at det gjør godt for gruppa å ha en felles opplevelse, ledet av en annen person, som bryter med det opprinnelige hierarkiet i gruppa. Hun er interessert i kompleksitet og mangfold, og liker å jobbe med veldig ulike materialer og motsetningsforholdet mellom disse. Ezra, som er mest vant til å stå som beatboxer på scenen selv, jobber med å transformere og fjerne lyder ut av sin opprinnelige sammenheng. Han kan lage en hel komposisjon ut fra kun en eller to lydsnutter. Primal danses av Ole Martin Meland, Timothy Bartlett, Anne Lise Rønne, Sebastian Biong, Aslak Aune Nygård, Dawid Lorenc, Guro Rimeslåtten og Noam Eidelman Shatil.

Kritiker Charlotte Myrbråten skriver i sin anmeldelse av Echo Flux i Bergens Tidende at programmet er «mer natur enn kultur, mer hjerte enn hjerne og mer galskap enn fornuft». Videre skriver hun at the departed Heart har «et rastløst, jaget uttrykk og det mangler aldri på fascinerende steder å hvile blikket». Mens Primal omtales som «en halvtimes total, fascinerende galskap satt i et imponerende system».

carteblanche_primal_Foto-Tale-Hendnes1.jpg
Primal

Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans. Kompaniet består av 12-15 dansere fra hele verden, og hver sesong produseres to til tre nye forestillinger i samarbeid med både nyetablerte og mer etablerte koreografer. Disse turneres både nasjonalt og internasjonalt. Kompaniet har base i Bergen, nærmere bestemt i Studio Bergen, som fungerer som både produksjonslokaler og hjemmescene for kompaniet. Etter en lang kamp flytter de endelig inn i nye lokaler i Sentralbadet Scenekunsthus sammen med BIT Teatergarasjen i 2022. Kompaniet eies og finansieres av Kulturdepartementet, Hordaland Fylkeskommune og Bergen Kommune.

Carte Blanche ble opprinnelig opprettet som et jazzdanskompani i Bærum i 1984 av Jennifer Day og Toni Ferraz. I 1989 ble det flyttet til Bergen og fungerte som regionalt dansekompani for Bergen og Vestlandet. Kompaniet hadde da stort fokus på å gjøre forestillinger for skoleelever rundt i Hordaland, mange av disse ble eksponert for scenisk dans for aller første gang. I løpet av 90-tallet skiftet kompaniets profil gradvis i retning av samtidsdans, under ledelse av Anne Borg, Jessica Iwansson, Fredrik Rütter, Jens Graff og Karen Foss. Arne Fagerholt overtok som kunstnerisk leder i 2001 og under hans periode fram til 2008 gikk Carte Blanche fra å være regionalt dansekompani til å bli nasjonalt kompani for samtidsdans med årlige, nasjonale turneer.

Koreografen Hooman Sharifi ledet Carte Blanche fra 2014-2018 og under ham tok kompaniet en ny retning ved at det politiske stod i sentrum. Franske Annabelle Bonnéry tok over som kunstnerisk leder i august i fjor, hun har tidligere vært ansatt som prøveleder i Carte Blanche under Bruno Heynderickx fra 2011-2014. Hun begynte sin karriere som danser for koreografer som Ramon Oller, CCN of Grenoble / J. C. Gallotta, Maguy Marin og Rui Horta. I 1998 etablerte hun kompaniet Lanabel Company sammen med kunstneren François Deneulin, og hun har også koreografert for en rekke andre kompanier. Bonnéry er opptatt av å bevare alt det som kompaniet har vært, samt knytte det sterkere opp mot det lokale og internasjonale dansefeltet.


Kilder:
https://www.bt.no/kultur/i/dOMeLJ/spastiske-sprell
https://carteblanche.no
https://danseinfo.no/10-sporsmal-og-intervjuer/andre-intervjuer/4602-carte-blanche-et-blankt-ark-med-historie-og-fremtidsplaner-intervju-med-annabelle-bonnery
http://ballet-de-lorraine.eu/en/pieces/38_Apero-danse-avec-Alban-Richard
https://www.sebastian-rivas.com
http://www.ayelenparolin.be
https://www.organic-orchestra.com/ezra

Echo Flux, 12. - 15. september 2019