Det er live - Så det er jo liv i det.

Pianist og musiker Stefan Rusconi snakker om hvordan det har vært å jobbe med livemusikk i Meg Stuarts forestilling

Until Our Hearts Stop Portraits Iris Janke Stefan

Hvordan kom du med i dette prosjektet? 
Jeg ble spurt av den Berlinbaserte produsenten og bassgitaristen Paul Lemp om å spille inn noe musikk til en workshop for et nytt prosjekt. Og prosjektet var med den amerikanske koreograf Meg Stuart. Så jeg spilte inn litt musikk med Paul og likte det som allerede fantes av materiale og forestilte meg først at jeg ikke kunne jobbe noe videre med dette. Men etter å ha sett Megs forestilling Sketches&Notebooks på Hebbel Am Ufer i Berlin, tenkte jeg likevel at dette absolutt var noe som kunne være bra å jobbe med.  

Livemusikk på scenen- hvordan har denne prosessen vært for deg?
Det har vært opp- og nedturer, med uker der jeg har følt at vi ikke har beveget oss noe særlig fremover helt til det øyeblikket der jeg innså at vi faktisk hadde beveget oss mot en totalt ny retning, og at vi faktisk hadde vært i en konstant jobbprosess.

Hva gjør livemusikk I forestillingen til forskjell fra innspilt musikk på tape?
Det er live. Så det er liv i det. Det er reaksjon blant publikum og utøvere som påvirker musikken. Det er emosjoner som skaper et spesifikt øyeblikk i et spesifikt miljø med et spesifikt publikum.

Meg Stuart Until Our Hearts Stop  3
- Foto: Maarten Vanden Abeele

Påvirket arbeidet med å komponere for dans deg kunstnerisk og kreativt?
Ja. Det trigget sensorer i meg på en måte som vanlige musikalske prosesser ikke gjør, for eksempel å spille inn en plate eller turnere. Det var en helt ny opplevelse. Jeg ble mer oppmerksom på min egen kropp, rommet og atmosfæren rundt meg. Det har ikke gjort det lettere å opptre, men har gjort det til en mer tilfredsstilliende og levende opplevelse.

Hva er siste sang du hørte på? 
Sweet Jane by Velvet Underground

Until our hearts stop, 10. - 12. mars 2017