Cherish Menzo vil skape bølger

Hiphop, scratching og bølgende slow motion står sentralt når Cherish Menzo holder workshops før sine forestillinger i ulike europiske byer.

Foto Tale Hendnes 2022 6
Tony Ramos t.v Ryan Mohamed i midten og Faduma Mohamud t.h.

Hun bryter ned hiphop-sjangeren, og vil med det utfordre oss alle til å bryte stereotypier. Menzo vil skape bølger i afrikansk diaspora. – Flere burde få oppleve dette, skriver Gabrielle Solaké Graatrud som deltok under workshop i Oslo i forbindelse med Distorted Rap Choir.

Det begynner i et mørkt rom, mens vi har lukkede øyne. I bakgrunnen høres sløye hiphop-beats. Instruksen er å føle musikken og så la rytmene treffe deg og bølge seg gjennom kroppen. De første bølgene skal treffe føttene våre, de neste beina, så armer og torso, før hele kroppen skal overstrømmes av bølge på bølge. Nå står vi seks stykk i dette bølgende mørket og forsøker. Deretter skrues tempo på musikken opp og bølgene i kroppen bruser. Så pitsjes musikken ned og kroppen roer seg, før både musikken og bevegelsene stoppes og repeteres – inspirert av lyden fra en LP-plate som blir scratchet over anlegget.

Foto Tale Hendnes 2022 15
Fra venstre: Daniel Bonsu vocal coach, Tony Ramos, Cherish Menzo, Ryan Mohamed, Marlene Sonja Buhendwa, Hamda Barise, og Faduma Mohamud

Bakgrunnen
Slik starter workshopene til Cherish Menzo, den nederlandske dansekunstneren som denne helgen er tilbake på Dansens hus med forestillingen DARKMATTER. Hun og partner Camilo Mejía turnerer for tiden Europa med forestillingen der de ønsker å undersøke måter å løsrive kroppen fra hverdagslige forventninger og tvangsmessige oppfatninger. For hver ny by de besøker, inviterer Menzo unge voksne med afrikansk bakgrunn eller fra den afrikanske diasporaen til å ta del i både bevegelsesmønstrene og lydbildet i den nye forestillingen. Workshopen ender med et lydopptak til det hun kaller et fragmentert rap kor, der stemmer fra den afrikanske diasporaen i hele Europa sammen skal danne et felles lydbilde til forestillingen. Dette lydbildet utvikles og bygges på for hver workshop og hver ny by forestillingen besøker. Les mer om forestillingen og kjøp billetter her.

Vi seks som dukker opp til workshop i Oslo i april, vet imidlertid lite om hva vi har i vente. Men nå står vi der og lar bølgene skylle over kroppen og forsøker å la armer og bein imitere en LP-plate som scratches frem og tilbake, dras i slow motion, stopper opp og får hakk i plata.

Men la oss snurre plata tilbake til begynnelsen.

Foto Tale Hendnes 2022

Cherish Menzo (34) er en kritikerrost koreograf uteksaminert fra The Urban Contemporary ved Hogeschool voor de Kunsten i Amsterdam i 2013, og som siden har danset for en rekke anerkjente koreografer. De siste årene har hun blitt prisbelønt og fått mye oppmerksomhet for sine egenutviklede stykker – blant dem soloen JEZEBEL fra 2019 som ble vist på Dansens Hus i oktober 2021.

I sin forrige forestilling problematiserer koreografen de seksualiserte dansedamene som fylte 90-tallets hiphop-videoer. I den nye forestillingen bygger hun videre på hiphop-tematikken og prøver å bryte opp ulike deler av hiphop-kulturen for å kunne si noe nytt. Hun er inspirert av posthumanisme og afrofuturisme forteller hun fra det svarte rommet under workshopen i Oslo. Men det vi hovedsakelig får oppleve de to kveldene i april, er hennes forkjærlighet for chopped and screwed-teknikken som ble utviklet i hiphop-scenen i Houston på begynnelsen av 1990-tallet av DJ Screw. Teknikken benyttes når en DJ holder igjen en LP-plate og lar den rotere i slow motion, før den stoppes, musikken kuttes og det som er viktig i låta gjentas. Cherish Menzo har latt seg inspirere av denne særegne formen for cratching til både bevegelsene på scenen og musikken i den nye forestillingen.

Workshopen
Så, la oss spinne tida tilbake til den omtalte første april-kvelden i Oslo, da vi seks på workshopen forsøker oss på «chopped and screwed» – først med kroppen, så med en rapteksten Distorted Rap Choir Anthem som går som et fast lydbilde i D̶A̶R̶K̶MATTER. Teksten tematiserer noe av hva Menzo vil problematisere i sin kunst: Hvordan den svarte kroppen blir ansett, og hvem som egentlig styrer oss som mennesker. Er det oss selv – eller forventninger, press og fastlåste oppfatninger? ­Noe jeg opplever understrekes med raplinja «who's the puppeteer» som gjentas flere ganger i teksten, i tråd med chopped and screwed-tematikken der det viktigste skal gjentas.

Etter stemmeoppvarming med vokalcoach Daniel Bonsu, forsøker vi å finne flowen på Distorted Rap Choir Anthem, før vi hver og en skal dele opp låta, si noe i slow motion, for så å gjenta noe som om det var en scratch eller hakk i plata.

Menzo har i tidligere intervju sagt at hun ser på kunst som en måte å reflektere over tid, fortid, nå tid og fremtiden - hvor alt fra skjønnhet, til det groteske kan få plass. Hun bruker chopped and screwed-tematikken til å fremheve dette.

– Jeg bruker denne teknikken, som opprinnelig ble brukt i musikk og tekster, til å utforske måter å overføre tidsforvrengning og overartikulasjon til kroppen, og forske på hvordan forholdet mellom munn, stemme, lyd, muskler og vev kan fornye og redefinere den utøvende kroppen og kan skape nye fortellinger, rom og kroppsformer, har hun uttalt til Theater Rotterdam.

Jeg har vært med på flere prosjekter der de vil ha med flerkulturelle, men etterpå føler man seg gjerne litt glemt og brukt. Her ble vi inkludert og involvert på en fin måte, og de var flinke til å skape et trygt rom.

Faduma Mohamud

Opplevelsen
Personlig synes jeg det var fasinerende å overføre teknikken både til kropp og stemme under workshopen i Oslo. Men hva mener de andre som deltok?

– Det eneste jeg visste på forhånd var at Cherish var dansekunstner som lagde stykker med utgangspunkt i den svarte kroppen og hvordan å bevege seg i en svart kropp – noe jeg interesserer meg for personlig og er opptatt av. Det å høre fra henne hvordan hun arbeider med disse spørsmålene, og så få være med på det, var veldig fint og spesielt, sier 28 år gamle Faduma Mohamud før hun utbryter:

– Jeg følte meg heldig som fikk være med, og skulle ønske mange flere fikk ta del i det!

Selve workshopen opplevdes veldig inkluderende, mener 28-åringen.

– Jeg likte veldig godt at hun gjør et arbeid med å møte folk og nå ut til minoritetsmiljøene når forestillingen handler om svarte kropper og de svartes bakgrunn – ting som er relevant for vår identitet og vårt univers, sier hun.

– Jeg har vært med på flere prosjekter der de vil ha med flerkulturelle, men etterpå føler man seg gjerne litt glemt og brukt. Her ble vi inkludert og involvert på en fin måte, og de var flinke til å skape et trygt rom.

Foto Tale Hendnes 2022 18
Fra venstre: Gabrielle Solaké Gaartrud, Daniel Bonsu, Tony Ramos, Ryan Mohamed, Faduma Mohamud, Hamda Barise, Marlene Sonja Buhendwa, Cherish Menzo

28-åringen har fått lyst til å lære mer om dans som scenekunst etter deltagelsen på workshopen til Menzo.

– Jeg er veldig kunst- og kulturinteressert, men har lite erfaring med dansekunst. Jeg ble inspirert til å sjekke ut mer i dette universet på grunn av Cherish. Det hun gjør er jo også så mye mer enn dans, sier Mohamud.

– Jeg husker spesielt øvelsen i starten med lukkede øyne. Det var en så deilig og meditativ følelse!

Også 17-år gamle Antonio Ramos synes han fikk mye igjen for å tilbringe to kvelder på workshop med koreograf Cherish Menzo og vokalcoach Daniel Bonsu.

– Det var definitivt noe nytt for meg. De bevegelsene med kroppen er ikke noe jeg hadde sett for meg å gjøre noen gang. Men det var kult, sier han.

Ramos er rapper, og tror han kommer til å benytte noen av teknikkene fra workshopen i musikken sin. Han ble også mer nysgjerrig på dansekunst etter å ha vært med på workshopen.

– Jeg skjønte helt ærlig ikke alt som skjedde i workshopen. Men det var veldig gøy. Og jeg likte måten hun hentet inspirasjon fra hiphop og gjorde det om til bevegelser. Det var veldig interessant, og jeg fikk veldig lyst til å se forestillingen. Jeg får også lyst til å gå mer på forestillinger.

Menzo forteller selv at hun gjør workshopene for å møte afrikansk diaspora i de ulike byene for å lære, og kanskje inspirere flere til å gå på forestillinger - det er jo unge med minoritetsbakgrunn hun vil representere. Nå gjenstår det bare å se om bølgene de oppmøtte skapte i workshop-rommet vil treffe andre med minoritetsbakgrunn og dra dem inn i ulike teatersaler.

DARKMATTER, 29. - 30. april 2023