For English version scroll down.
Hvor er du nå, og hva er status quo?
Jeg er i huset mitt i de franske Alpene på 1000 meters høyde, og følger myndighetenes retningslinjer om å holde meg mest mulig for seg selv.
Hvis du er i karantene, hva slags rutiner har du laget deg?
Jeg bruker mye tid på å undervise barna mine. Jeg jobber også mye med å administrere alle avlyste aktiviteter vi hadde planlagt å gjøre for koreografisenteret i Grenoble. Vi forsøker å finne andre finansielle løsninger for de mange sårbare menneskene vi hadde involvert i disse prosjektene, som frilans kunstnere, teknikere, lærere...
Så det blir hjemmeundervisning fra morgenen av, arbeid på ettermiddagen, sportsaktiviteter litt senere på ettermiddag/tidlig kvel og så kulturelt program om kvelden.
Hva leser du?
Akkurat nå leser jeg en fransk dramatiker som både er en god venn og samarbeidspartner; Pascal Rambert. Og så leser jeg to fantastiske japanske mestere i manga, Jirô Taniguchi og Baku Yumemakura sin bokThe Summit of the Gods, som jeg fikk som gave en gang og aldri har tatt meg tid til å lese.
Hva ser du på?
Det går mye i dokumentarer om ekstremsport, som et forarbeid til min neste produksjon. Fra uminnelige tider har det å kunne fly hatt stor makt over fantasien, lufta mot huden, høyde uten gravitasjon. Som en mellomting mellom et barns drømmer og utopien i å unnslippe det menneskelige ved å være bundet til jorden, er det slik at alle som på en eller annen måte flyr forteller om en urovekkende følelse som får en til å tenke annerledes om våre omgivelser.
I mitt neste verk, Extreme Bodies, vil jeg rette fokus mot fasinasjonen knyttet til dette å fly, være vektløs, å gli...disse øyeblikkene da man forlater jorden slik man kan i flere ekstremsporter, men også noen kunstneriske uttrykksformer (akrobatikk, flyvende trapes...). Gjennom disse koreografiene i lufta gjennomført av eventyrlystne og kunstneriske atleter, er det tanken å komme nærmere hva disse ukonvensjonelle menneskene prøver å oppnå i sine forsøk på å oppheve gravitasjonen. Mange av dem gjør det med livet som innsats. De leter etter svar på eksistensielle spørsmål, et innhold i livet i et samfunn hvor de ikke lenger føler seg hjemme.
Det de gjør i lufta gir dem en mulighet til å møte egen angst, å beholde kontrollen over seg selv. Dette er ikke impulsivt og irrasjonelt, det er en måte å teste ut eget ansvar, de fysiske og emosjonelle evnene. I disse øyeblikkene er frykten ofte mindre forbundet med den objektive risikoen, enn til fantasiene som skapes.
Så i påvente av å kunne begynne å jobbe igjen ser jeg på dokumentarer som slike mennesker.
Hva hører du på?
Bon Iver, Michael Kiwanuka i timevis og den franske sangeren Christope som nylig døde av koronaviruset.
Hvordan beveger du deg?
Jeg er så heldig å ha et hus helt for meg selv midt i en stor eng, og trenger ikke reise ut av dette området. Jeg gleder meg over den ville naturen som omgir oss, og går turer hvor jeg ikke møter et eneste menneske.
Hva inspirer deg?
Å sitte og observere grupper av alpekaier, disse svarte fuglene som driver rundt i sirkelformasjoner i store antall over fjellene her jeg bor.
Hvis du kunne sende en beskjed som kunne nå hele verden, hva ville det være?
Mange av oss måtte roe ned. Det er forenlig med tanker om bærekraft. Å produsere mindre og bruke mer tid på våre slektninger. Dette er kanskje en positiv ting som vi kan ta med oss fra denne tragiske helsekrisen.
English version:
Where are you now, and what is your status quo?
I am in my house which is based in the french Alpes at 1000 meter high and I follow the government's indications asking to stay confined.
If you are in quarantine, what routines have you made for yourself?
I spend my time teaching the school program to my two children. I am also still working for myself a lot to manage all the activities we had to cancel for the national choreographic center of Grenoble trying to find financial solutions for the more fragile people that were involved in all theses projects: free lance artists, technicians, teachers...
Then, school at home the morning, work the afternoon, sport activities late afternoon and cultural program the evening.
What do you read?
At the moment I am reading the french playwrights which is also a good friend and collaborator Pascal Rambert. And also a wonderful master Japanese manga from Jirô Taniguchi and Baku Yumemakura entitled The Summit of the Gods, a present I got and that I never had the time to read.
What are you watching?
A lot of documentaries in relation to extreme sports in order to prepare my next piece.
The air on the skin, the altitude without gravity. Half way between a child’s dream and the utopia of escaping one’s condition of a human being stuck to the ground, each person confronted with taking flight speaks of a disquieting feeling which sometimes leads to thinking differently about what surrounds us.
In my next creation, Extreme Bodies, I would like to focalize on the fascination which is brought on by the notions of taking flight, of being weightless, of gliding... those moments when one leaves the earth such as several extreme sports allow as well as some artistic practices (acrobatics, flying trapeze...). Through these aerial choreographies done by these adventurous and artistic athletes, the idea is to reveal what these unconventional individuals seek to reach in this quest to escape gravity. Many of them put themselves in life threatening situations. They search for answers to existential questions, a meaning of their lives in a society in which they don’t feel at home anymore.
These aerial practises allow them to face their fear, to keep their self-control. Far from an impulsive or irrational act, these aerial practises are a way of testing their responsibility, their physical and emotional aptitudes. In those moments, fear is often less linked to the objectivity of the risk than to the imagination it generates.
Then waiting for to restart to work I watch documentaries based on these people.
What are you listening to?
Bon Iver, Michael Kiwanuka for hours and the french icon singer Christophe who just died of the corona virus.
How do you move?
I am lucky enough to have a house in a big field just for myself and to not have necessity to leave this area. I am enjoying the wild nature that surrounds my place having walks where there is absolutely no one.
What inspires you?
To contemplate the groups of Alpine chough, these black birds which hover in a circle in large numbers above the mountains of my region.
If you could send a message that would reach everyone, worldwide what would it be?
Many of us were forced to slowdown. That match with sustainable ideas. To produce less and to devote more time to our relatives. That maybe a positive aspect we could keep from this tragic sanitary crisis.