Hvordan har det vært å jobbe med dette stykket?
Det har vært veldig gøy. Vi er et ganske stort team bak "Turbulent Flows", og alle er fantastiske å jobbe med. Selv om jeg er den eneste danseren på scenen, føles det ikke som en solo i det hele tatt: alle har vært involvert fra starten og fortsetter å forme arbeidet.
Denne måten å jobbe på er ny for meg. Jeg tror faktisk ikke jeg har jobbet alene med Karolina i mer enn tre dager til sammen. Men det har vært veldig inspirerende å samarbeide tett med folk fra ulike fagfelt og perspektiver. Vi jobber så tett at forestillingen virkelig er avhengig av at alle elementene fungerer sammen. Noe som gjør det ekstra givende når alt faller på plass.
En av de mest spesielle tingene for meg er at “den andre danseren”, laseren, er helt usynlig for meg. Jeg bruker briller som blokkerer den, noe som også gjør at jeg generelt ser veldig lite. Så jeg er veldig avhengig av lyd, lys og scenografi.
Karolina er veldig åpen og nysgjerrig som koreograf, og dypt interessert i samarbeid og i å utforske nye ideer. Det sprer seg virkelig gjennom hele teamet. Og jeg må si: jeg har sjelden ledd så mye i en prosess. Det føles mer som å jobbe med venner enn kollegaer.
Hvis forestillingen var en type vær, hva ville det vært?
Mer enn en spesifikk værtype, vil jeg si at det er en slags dag.
Jeg er fra Stavanger, og da jeg vokste opp hadde vi ofte dager hvor været kunne endre seg helt i løpet av en time: sol, regn, sol igjen, vind, varme, så plutselig kaldt. Kanskje til og med torden eller hagl. Så klar himmel igjen. Man trodde man visste hva som kom, men hadde virkelig ikke peiling.
Fra innsiden føles forestillingen som en sånn dag. Selv om vi har en struktur og koreografi, så reagerer elementer som røyk, sensorer og brillene jeg bruker på temperatur, publikum og kroppen min. Det påvirker det visuelle, lyden, hva jeg ser og hvordan jeg beveger meg. Så hver forestilling blir litt annerledes og uforutsigbar.


