Press

Kjøpsbetingelser

Dansens Hus Personvernerklæring

Miljøfyrtårn

Articles

Program

Profiles

Tilgjengelighet

Performances

Contact and tickets

For Artists

About Dansens Hus

Archive performances

Accessibility

Events and venue hire

Pichet Klunchun And Myself

Forestillingene er dessverre AVLYST p&aring; grunn av den ustabile flysituasjonen i Europa som gjorde det umulig &aring; f&aring; ut&oslash;verne til Oslo i tide. De som har kj&oslash;pt billetter kan henvende seg v&aring;r billettluke og f&aring; refundert billettene!
F&oslash;r man har sett denne forestillingen s&aring; kan man nok f&oslash;le seg ganske klok, s&aring;nn generelt. Vi kan allikevel love at du etter &aring; ha sett denne har med deg noen nye tanker og antagelig litt mer innsikt p&aring; veien videre. 
Om du noen gang har gjort deg tanker om kunst, koreografi, kulturforskjeller, politikk eller det meste annet s&aring; vil du finne noe av interesse her. 
Forestillingen utgj&oslash;r m&oslash;tet mellom Frankrikes &lsquo;bad boy&rsquo; innen koreografi J&eacute;r&ocirc;me Bel og og den klassisk skolerte Thai-danseren Pichet Klunchun, og deres vedvarende samtale om kunst, dans, liv og s&aring;nt. 
 &laquo;Pichet Klunchun and myself&raquo; oppstod gjennom det genuine m&oslash;tet mellom to meget sterke, personlige og ekstremt ulike kunstnere. J&eacute;r&ocirc;me forteller at de ikke klarte &aring; slutte &aring; snakke sammen, s&aring; da premi&egrave;redagen var der, var det alt de hadde &aring; by publikum p&aring;. Det har ikke publikum v&aelig;rt s&aelig;rlig lei seg for, og etter nesten 5 &aring;r reiser fremdeles forestillingen rundt til forundring og begeistring overalt. 
I 2008 Mottok Jerome Bel og Pichet Klunchun &lsquo;Routes Princess Margriet&rsquo; -prisen for kulturelt mangfold (European Cultural Foundation) for Pichet Klunchun &amp; myself (2005).
&laquo;I september 2005 ble jeg invitert til Bangkok av kuratoren Tang Fu Kuen fra Singapore for &aring; lede et prosjekt. Jeg undret en stund p&aring; om jeg skulle takke ja til invitasjonen eller ikke, og jeg foreslo til slutt &aring; pr&oslash;ve et samarbeid med en tradisjonell Thai-danser.
Jeg er virkelig dypt interessert i de utenomvestlige ut&oslash;vende kunstenes tradisjoner, innen b&aring;de dans og teater, etter &aring; ha blitt fortryllet av en Kabukiforestilling jeg overvar i Tokyo i 1989. Jeg har lignende f&oslash;lelser for tradisjonell indisk dans og paradene i karnevalet i Rio de Janeiro.
Tang Fu Kuen foreslo et m&oslash;te med meg til danser og koreograf Pichet Klunchun under mitt opphold i Bangkok i desember det samme &aring;ret. Vi m&oslash;ttes uten &aring; p&aring; forh&aring;nd vite noe om hva det endelige utfallet av v&aring;rt m&oslash;te kunne bli. Jeg hadde kun forberedt noen sp&oslash;rsm&aring;l &aring; stille hans danser. Personlig hadde jeg bare vage anelser om hva tradisjonell Thai-dans var, og Pichet Klunchun kjente ikke til mitt arbeid.
Omstendighetene rundt v&aring;rt m&oslash;te avgjorde vesenet og formen for resultatet vi oppn&aring;dde. Jet lag, fascinasjonen byen Bangkok og dens innbyggere vekket hos meg, de enorme trafikk-korkene som gjorde det umulig &aring; gjennomf&oslash;re alle &oslash;vinger, konteksten av Bangkok Fringe Festival hvor forestillingen m&aring;tte ha premiere, alt dette ledet oss til &aring; presentere en slags teatralsk rapport av v&aring;re opplevelser til publikum.
Vi endte opp med &aring; produsere en form for teatralsk og koreografisk dokumentar om v&aring;r virkelige situasjon. Verket setter to kunstnere som ikke vet noe om hverandre ansikt mot ansikt, som har sv&aelig;rt ulikt estetisk uttrykk og som begge pr&oslash;ver &aring; finne ut mer om hverandre, og mer enn alt om deres respektive kunstneriske ut&oslash;velser, til tross for avgrunnen av kulturelle forskjeller som skiller dem.
Noen sv&aelig;rt problematiske id&eacute;er som eurosentrisitet, inter-kulturalisme, eller kulturell globalisering, er problemer definert gjennom hele forestillingen. Disse tankene som er s&aring; f&oslash;lsomme &aring; diskutere kan ikke utelukkes. Det historiske moment tillater ikke at det som st&aring;r p&aring; spill her hoppes over.&raquo; 
J&eacute;r&ocirc;me Bel, Seoul, June 1st 2005
et bestillingsverk for: Tang Fu Kuen for Bangkok Fringe Festival 
Konsept: Jerome Bel 
Skapt: Bangkok (Thailand) 12. Desember 2004, p&aring; Bangkok Fringe festival 
Av og med: Jerome Bel og Pichet Klunchun 
Produksjon: Bangkok Fringe Festival (Bangkok), SACD Le Vif du Sujet (Paris), Festival Montpellier Danse 2005 (Montpellier), R..B. J&eacute;r&ocirc;me Bel (Paris) 
Med st&oslash;tte fra: Cultures France (Paris), French Alliance of Bangkok, Cultural Service of the French Embassy in Bangkok og &laquo;The Flying Circus Project&raquo; in Singapore 
Takk til: Frie Leysen og Mark De Putter 
Varighet: ca 105 minutes 
Spr&aring;k: Dette verket er p&aring; engelsk 
St&oslash;tte: R.B. Jerome Bel er st&oslash;ttet av Direction regionale des affaires culturelles d&rsquo; Ile-de-France (French Ministry of Culture and Communication) og av Cultures France (French Ministry for Foreign Affairs) for sine internasjonale turn&eacute;er. 
Produksjonsansvarlig: Sandro Grando 
Website : <a href="http://www.jeromebel.fr" target="_blank">www.jeromebel.fr</a>

Pichet Klunchun and Myself