20.-23. mai tar koreograf og dansekunstner Chollada Phinitduang scenekanten på Dansens Hus med forestillingen To Be a Body Is To Be Tied to a Certain World – en utforskning av kropp, teknologi og det å være menneske i en tid preget av overvåkning og digital tilstedeværelse. Verket bærer preg av et kunstnerskap formet av store kontraster: fra barndommen i en thailandsk millionby til oppveksten i et lite norsk tettsted, fra rastløshet til den langsomme, utholdende tilstedeværelsen i durational performance.

Fra Korat til Rosfjordstraumen: Dansen som frihet

Chollada vokste opp i Korat, en pulserende millionby i nordøst-Thailand, før livet tok en brå vending: Som barn havnet hun i Rosfjordstraumen i Troms – et sted med 400 innbyggere, omgitt av fjell og stillhet. Kontrasten var slående. Utenfor vinduene var det ingen danseakademier, ingen teatre – bare fotballbaner og turstier. Men det var netopp mangelen på uttrykksformer som ble drivkraften hennes.

Det var gjennom TV-skjermen hun først oppdaget dansens muligheter: Bollywood-filmene med sine fargerike bevegelser, Riverdance med sin energiske rytme, og thaidans i familiesammenheng. Dansen ble hennes måte å fylle tomrommet – en vei ut av isolasjonen.

Performance art og møtet med Marina Abramović

På Høyskolen for Dansekunst fant hun sin retning: performance art. Og så kom møtet med Marina Abramović – en kunstner som bruker kroppen som sitt primære medium, med en intensitet og utholdenhet som fasinerte Chollada. I to år jobbet hun direkte med Abramović, og utførte verker som Freeing Series, Imponderabilia og Luminosity på museer rundt om i Europa.

Erfaringen har satt varige spor.

Abramovićs durational practice – den langsomme, utholdende kroppslige tilstedeværelsen – har blitt en sentral del av Cholladas koreografiske tenkning. Men det er en utfordring å forene dette med sin egen rastløse natur. Kanskje er det nettopp denne spenningen som gjør arbeidet hennes så levende.

Identitet og kulturarv: Å være mellom to verdener

Jo lenger hun har arbeidet som kunstner, jo tydeligere har det blitt at spørsmål om identitet og kulturarv er kjernen i hennes kunst. Oppveksten mellom to kulturer, to verdener, har gjort eksistensielle spørsmål til en naturlig del av arbeidet hennes: Hvem er vi? Og hva er kroppen vår i relasjon til verden rundt oss?

To Be a Body Is To Be Tied to a Certain World: Kropp, teknologi og overvåkning

Forestillingen ble til i kjølvannet av koronapandemien, da Chollada begynte å reflektere over hvor mye tid vi bruker tilkoblet digitale flater – selv når verden forsøker å bremse oss ned. Tittelen er hentet fra filosofen Maurice Merleau-Ponty, som skriver om kroppen og rommets uatskillelige relasjon.

På scenen bærer hun tre sensorer på kroppen. De genererer og former lydlandskapet i sanntid – hun komponerer musikk mens hun danser. Sensorene kommuniserer med hverandre og skaper en konstant lek mellom kropp og teknologi, der spørsmålet om hvem som egentlig har kontroll aldri er helt avklart.

Videokunsten i forestillingen har en bevisst «Big Brother»-estetikk, og kommenterer overvåkningssamfunnet vi lever i – med tracking, smartklokker og dataspor som alltid følger oss. Rommet er designet for å være multisensorisk: Publikum inviteres til å legge merke til sin egen kropp og sitt eget nærvær – som en motpol til hverdagens akselererende tempo.

Et kollektivt verk

Selv om Chollada er den eneste danseutøveren på scenen, understreker hun at dette ikke er en soloforestilling. Teamet består av sounddesigner Lars Andreas Nilsen, video- og visuell kunstner Aleksander Johan Andreassen, scenografutvikler Laurence Malstaff og kreativ produsent og dramaturg Amanda Bach. Alle bidrar live under forestillingen, og alle skal ha sin kunstneriske identitet synlig i verket.

– Med alle elementene ønsker jeg at kunstnerne også skal få plass. De skal få sin identitet i dette verket også.

Dette speiler noe hun lenge har vært opptatt av: å fjerne hierarkiet mellom kunstformer, og gi dansen – og alle de andre uttrykkene – likeverdig plass på scenen.