Det var en gang et industriområde

Dansens Hus er Norges nasjonale scene for dans og ble åpnet i egne lokaler på Vulkan i Oslo i 2008. Men veien dit var lang og kronglete, og det var ingen selvfølge at Norge skulle få sitt eget dansehus. Men takket vært utrettelig politisk arbeid fra det frie feltet, fikk Norge sitt første dansehus.

Dansen var fragmentert
Faktisk var situasjonen for dansen slik at om du skulle oppleve scenisk dans, var det fordi Riksteatret turnerte med en danseforestilling, eller at teatre som Black Box i Oslo, Teatergarasjen i Bergen eller Avant Garden i Trondheim viste en danseforestilling i ny og ne. Dansens Hus hadde også en omflakkende og midlertidig i prøvesalen til Det Norske teatret, frem åpningen av eget hus i gamle Vulkan Jernstøperi.

Jovisst viste nasjonalballetten ballettforestillinger i det gamle operabygget i Folketeatret, men all annen dans som ikke var klassisk ballett, hadde ingen samlende kraft og var preget av marginale midler og det frie feltets arbeid for å få vist forestillinger på mer eller mindre egnede og uegnede steder.

Dansen er det frie feltet
Når det snakkes om det frie feltet så betyr det i denne sammenheng litt forenklet: alle som ikke har faste ansettelser ved et dansekompani eller i en institusjon. Altså alle som faller utenfor institusjonene og består av frilansere som jobber prosjektbasert, alltid med variert arbeidsmengde og ustabil inntekt. Nasjonalballetten i Norge har ca 70 fast ansatte dansere mens Carte Blanche i Bergen har 16 ansatte dansere. Og det er det som finnes av faste dansejobber i Norge. Resten av dem som jobber med dans, jobber i det frie feltet, eller frilans som det også heter.

Dette betyr at 90% av all dans i Norge er basert på det frie feltets aktiviteter.

Dansen er det frie feltet
Når det snakkes om det frie feltet så betyr det i denne sammenheng litt forenklet: alle som ikke har faste ansettelser ved et dansekompani eller i en institusjon. Altså alle som faller utenfor institusjonene og består av frilansere som jobber prosjektbasert, og alltid med variert arbeidsmengde og ustabil inntekt. Nasjonalballetten i Norge har ca 70 fast ansatte dansere mens Carte Blanche i Bergen har 16 ansatte dansere. Og det er det som finnes av faste dansejobber i Norge. Resten av dem som jobber med dans, jobber i det frie feltet, eller frilans som det også heter.

Dette betyr at 90% av all dans i Norge er basert på det frie feltets aktiviteter.

Norsk dansehistorie i hundre
Selv om Dansens Hus først ble åpnet i 2008, har vi likevel en lang tradisjon med dans i ulike formater og uttrykk. Og i likhet med mange andre land knytter også norsk dansehistorie seg først og fremst til tradisjonsdans ­– eller folkedansen som fikk nytt oppsving og popularitet under nasjonalromantikken da nasjonalstaten skulle formes og hundrevis av år med unioner var over. Sammenlikner vi norsk dansehistorie med våre naboland, så har vi kanskje ikke like lang og fremtredende dansehistorie, men vår dansehistorie er på ingen måte fattig.

Det kan nevnes som et lite apropos at Den kongelige Ballet ble stiftet i København i 1748, mens den norske Nasjonalballett ble først ble etablert 210 år senere, i 1958.

Selv om Nasjonalballetten slik vi kjenner den i dag ikke ble etablert før i 1958, fikk Norge likevel sin første profesjonelle ballettskole i 1910 gjennom Gyda Christensen (1872-1964). Gyda Christensen regnes som en av de største pionerene i utviklingen av norsk dans- og ballettradisjoner og hennes historie og hvordan hun kom i kontakt med Ballet Russes og hvordan Lillebil Ibsen ble norges første prima ballerina er skildret i episode 1 av bakteppe som du kan se her.

Den moderne ballettens begynnelse
Men vi skal bevege oss til den moderne dansen og gjøre et historisk byks og til kompaniet som på mange måter ble definerende for det frie feltet og utviklingen av samtidsdansfeltet i Norge.

Vi skal til Høvik i Bærum og til det som skulle bli det første frie, profesjonelle dansekompanier i Norge i moderne tid, og som banet vei for det frie dansekunstfeltet. Høvik ballett var eneste frigruppe innen dans i flere år, før Norge fikk kompanier som Collage Dansekompani, Fri Ballett og Dansedesign. Høvik Ballett ble etablert i 1969 og var virksomme helt til 1990, og viste nærmere 1.700 forestillinger gjennom årene, både egenproduserte og gjennom oppdrag for NRK og turneer med Rikskonsertene.

Kompaniet ble etablert av Merete Bergersen, Kjersti Kram Engebrigtsen, Kari Fjeld Glesne, Marianne Luihn Hermansson, Anne Grete Lingsom og Wenche Lund med Miriam Skjørten som kunstnerisk leder fra 1969-1976. En utfyllende artikkel om Høvik Balletts betydning og historie skrevet av dansehistoriker Sigrid Svendal kan leses her.

Underoverskrift
Merete Bergersen, som mottok Danseinformasjonens ærespris i 2019 for sitt arbeid for dansekunstens kår, var også sterkt involvert i arbeidet for å få etablert et Dansens Hus. Arbeidet med å få et eget dansehus i Norge var viktig både for å skape arbeidsplasser, men også for å styrke dansekunsten generelt i Norge. Sammen med forbundet NODA (Norske Dansekunstnere) og Senter for Dansekunst (nå Danseinformasjonen) ble det jobbet politisk for etablertingen av Dansens Hus, og det ble formelt stiftet som organisasjon i 2004 med Danseinformasjonen som eneaksjonær.

Fra pengeskap til kulturarena
Gamle Vulkan Jernstøperi ble etablert i 1873 og var virksomme til 1968. I de gamle fabrikkhallene som i dag utgjør Dansens Hus sine to scener og senere også Mathallen, ble det blant annet laget støpejernstrapper til Oslos mange nye bygårder som ble bygget rundt 1860-1900- tallet. Vulkan spesialiserte seg dessuten på pengeskap, dampmaskiner og kuppelen til Colosseum kino ble laget her.

Nye tider
Avindustrialiseringen medførte at mange av de gamle industribyggene langs Akerselva sto forlatt og forfalne. Helt til gentrifiseringsprosessene startet og bygningsvern heller enn bygningssanering hadde fått en ny status. Dansens Hus var som nevnt allerede stiftet i 2004, og dette ga fortgang i de politiske prosessene som skulle lede frem til åpningen av Dansens Hus i 2008. Arkitektkontoret LPO og eiendomsselskapet Aspelin Ramm ble satt til å utvikle hele den gamle industritomten i flere byggetrinn, der Dansens Hus ble den første leietaker som åpnet dørene, før hoteller, Westerdals, Bellona, Mathallen og mange andre fulgte etter i årene som kom.

Dansens Hus ble offisielt åpnet med åpningsforestillingen ”KOM VULKAN” og besto av tre norske urpremierer. Det var koreografene Katrine Bølstad med sin forestilling Dark night of the soul, Jo Strømgrens Sunday again koreografert for det New York-baserte kompaniet Cedar Lake Contemporary Ballet og Ina Christel Johannessen hadde laget forestilingen 37,7 for sitt kompani Zero Visibility Corp.

Dansens Hus ble offisielt åpnet med åpningsforestillingen KOM VULKAN med tre norske urpremierer skuddårsaften 2008. Det var koreografene Katrine Bølstad med sin forestilling Dark night of the soul, Jo Strømgrens Sunday again koreografert for det New York-baserte kompaniet Cedar Lake Contemporary Ballet og Ina Christel Johannessen hadde laget forestilingen 37,7 for sitt kompani Zero Visibility Corp.

Siden åpningen i 2008 er det vist mellom 30-40 produksjoner årlig, og noen av kompaniene og kunstnere som har gjestet huset er Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Zero Visibility/Ina Christel Johannessen, Jo Strømgren Kompani, Hooman Sharifi, WEE, Carte Blanche, Alan Lucien Øyen/Winterguests, Subjazz, Oslo Dance Ensemble, Karen Foss, Kristina Gjems, GöteborgsOperans Danskompani, Impure Company, CullbergBalletten, Wim Vandekeybus/Ultima Vez, Peeping Tom, Akram Kahn Company, DV8 Physical Theatre, Meg Stuart, Les Ballets C de la B, Berstad/Helgebostad og Hege Haagenrud for å nevne et lite utvalg.