Verden har vært annerledes i snart ett år på grunn av pandemien. Hvordan har dette påvirket deg som kunstner?
Den største forskjellen har vært at jeg har fått mye mindre input. Jeg har ikke kunnet se like mange forestillinger som jeg pleier, og omtrent ikke fått sett live kunst i det hele tatt. Jeg er ikke så glad i å se ting på skjerm, bortsett fra filmer da, så det er utfordrende for meg å se forestillinger online. Ja, live scenekunst er nok det jeg savner mest.
Ellers ble forestillingene min på Dansens Hus utsatt, så jeg hadde i utgangspunktet plutselig mindre jobb, men det viste seg ganske fort at det heller ble gjort om til mye mer administrativt arbeid. I stedet for å jobbe utøvende og skapende, måtte jeg gjøre mer kontorarbeid; avlyse, ombooke, koordinere nye prøvetider osv. Planer ble hele tiden forandret og det har vært vanskelig å planlegge fremover.

Har det kommet noe positivt ut av dette for ditt vedkommende?
Definitivt mange positive ting. Jeg har hatt anledning til å være mye mer i naturen, utforske det lokale, bli mer kjent med Oslo. Det nye prosjektet, Flekk. Muligheten til å justere det jeg gjør til samtiden vi lever i, til slik situasjonen faktisk er nå, har vært utfordrende og gøy. Og jeg har satt pris på at jeg har fått jobbet med mange nye mennesker.

Hvis du skal gi andre tre tips til noe inspirerende (ev. oppløftende) man kan se digitalt, hva vil du foreslå?
Jeg må si at det har vært vanskelig å skulle forholde seg til enda en ting på digitale plattformer. Jeg bruker det digitale blant annet for å undervise i disse tider, for sosiale medier og for å høre på musikk. Å skulle se forestillinger og diskusjoner/panelsamtaler online i tillegg har vært litt tungt for meg, så jeg føler ikke jeg kan være til stor hjelp på det området.

Hva ser du mest fram til når pandemien en gang er over?
Det jeg kanskje ser mest fram til er å få gjøre forestillingen min på scenen for et publikum. Samtidig, mens jeg sier dette, tenker jeg også at vi bør leve her og nå. Jeg syns vi burde tilpasse oss til det som skjer. Det er kanskje lett for meg å si fordi jeg bor i dette fantastiske landet som har alle mulige støtteordninger, men ja, verden forandrer seg. Så jeg vet ikke om vi kommer til et punkt der vi tenker: “Ah! Dette er slik det var før”. Jeg vet ikke. Jeg tror det vil være en eller annen ny versjon av fremtiden, og jeg er spent på å se hvordan den vil være og jeg håper jeg vil å passe inn i den.