Som sagt var det i veldig lang tid umulig bare å tenke tanken, men situasjonen mellom de to landene har blitt noe bedre, og enkelte snakker nå om å gjenforene de to Korea-landene. Vi har fremdeles en lang vei å gå, men her tror jeg kunstnere og kunsten har en viktig rolle å spille for å få til en mentalitetetsendring og kanskje bidra til at vi kan forstå hverandre bedre. Og dans er jo nettopp et fantastisk virkemiddel til dette: det er et universelt språk som skaper broer gjennom bevegelse. Ofte mye mer enn gjennom ord. Med min forestilling håper jeg at sør- og nordkoreanere kunne kjenne seg igjen i bevegelsene og det som binder oss sammen.

Tror du dans kan få kulturutveksling til å skje? I så fall etter Nord Korea Dance, er det store fremskritt i kulturutvekslingen mellom Nord og Sør-Korea? Eller er det bare en vei?
Dans er det perfekte mediet for kulturutveksling fordi du ikke trenger ord for å kommunisere. Alle er laget på samme måte: vi har ett hode, en overkropp, to armer og to ben. Så når en kropp beveger seg, er det umulig å ikke forholde seg til.

Jeg tror dette stykke var den første som taklet problemet så direkte i landet mitt, og mottakelsen var bra der. Imidlertid er den diplomatiske situasjonen fremdeles veldig sammensatt, og dette er noe mye større enn meg. Jeg vil ikke si at dette stykket hadde innvirkning på kulturutvekslingspolitikken mellom de to landene, situasjonen er omtrent den samme. Men hvis dette stykket sakte kan få menneskers mentalitet til å endres slik at vi forstår hverandre litt bedre, er det nok for meg.