18. juni fyller jeg 39 år! Det er faktisk andre gangen jeg har fødselsdag i residens her i Montemor-O-Novo. Men det at jeg nå fyller 39 betyr jo også at jeg har danset i mange år - helt siden 1995 da jeg startet på den Kungliga Svenska Ballettskolan i Stockholm. I 1996 opplevde jeg Inas arbeider for aller første gang, da jeg så en forestilling med henne i Stockholm - noe jeg husker som både merkelig og fantastisk. Men første gang vi møttes profesjonelt var mange år senere, da jeg arbeidet i Carte Blanche.
Det er alltid spennende med Inas arbeider, det å få jobbe med hennes improvisasjonsmetoder og kreative prosesser der vi aktivt tar del i diskusjonene rundt verket. Det er ikke bare dans, det er så mye mer. Alt henger sammen: scenografi, lys, lyd, kostymer. Det er enormt gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Og så er det jo en fantastisk gjeng jeg jobber med. Kanskje blir jeg mer selektiv på hvem jeg jobber med desto eldre jeg blir, men Ina vil jeg liksom alltid jobbe med. Nå som vi er i residens er det ekstra intensivt. Man legger bort sitt privatliv og er en del av gruppen hele tiden. Dette gir noe helt spesielt til prosessen, da vi er i en konstant og kollektiv utvikling. Vi snakker mye om fremtiden, om livet, om mulighetene og om prosessen. Fremtiden, Future, kan kanskje virke dyster og full av skremmende nyhetsbilder, men vi vil ikke svartmale alt heller. Det er jo også derfor vi er i residens, for å jobbe med og utforske retningene, diskutere, drøfte og se ulike perspektiver. Kanskje kan en ny tanke eller idé oppstå rundt middagsbordet.
Det blir spennende å se hvordan vi får løst dette med fremtiden og barna. I starten var jeg veldig skeptisk, ettersom jeg har til gode å se en god forestilling hvor barn medvirker. Men Inas forestillinger har så mange lag og er så mye mer komplekse, så jeg godtok premisset. Min datter, Inés, var med på en workshop vi hadde i Oslo i mai, men hun skal ikke være en del av selve forestillingen. Hun har jo sett og opplevd mye dans, så for henne er dette en helt naturlig greie. Hun så på det hele mer som en lek, og en fin mulighet til å møte andre barn. Hun ble til og med forelsket.. Og hun er bare 7..