En danseguide til Oslo Internasjonale Teaterfestival

Siden vi på Dansens Hus utelukkende liker og er interessert i dans (...) - her kommer sorteringen av festivalens program dersom du trykker på den fiktive knappen: DANS

Jaamil Olawale Kosoko (US)
#negrophobia
12. mars –13. mars 2017

Opprinnelig fra Detroit er Jaamil Olawale Kosoko en Nigeriansk Amerikansk kurator, produsent, poet, koreograf og performancekunstner med base mellom Philadelphia og New York. Arbeidene hans har røtter i en kreativ misjon som går ut på å skyve historien fremover gjennom å skrive og lage sosial-politisk kunst. Sammen med modell, performancekunstner og danser IMMA og komponist Jeremy Toussaint Baptiste, presenterer Jaamil Olawale Kosoko en forestilling som er både performance, foredrag og rituale på samme tid. Opprinnelig fra Detroit er Jaamil Olawale Kosoko en Amerikansk kurator, produsent, poet, koreograf og performancekunstner med base mellom Philadelphia og New York. Arbeidene hans har røtter i en kreativ misjon som går ut på å skyve historien fremover gjennom å skrive og lage sosial-politisk kunst. Med #negrophobia undersøker Kosoko frykten som forbindes med den svarte kroppen sett i kontekst av det moderne, amerikanske prosjektet. #negrophobia avslører motstridende følelser av begjær, frykt, og problemstillinger knyttet til sorg, kvinnehat og trans-identitet.

Les anmeldelsen av forestillingen i New York Times her.

Foto: Iris Janke

Meg Stuart/Damaged Goods (US/BE)
Until Our Hearts Stop
10. mars –12. mars 2017

I samarbeid med Dansens Hus

I Meg Stuarts produksjon befinner seks aktører og tre musikere seg på et sted som både er nattklubb og et mer tvetydig sted. Stedet er et usikkert tilfluktssted, samtidig som det er et sted der illusjoner og ønskedrømmer gror. Til lyden av suggererende bass, piano og trommer – en blanding av improvisasjon og komposisjon – gjør de alle sammen optimistiske forsøk på å nå helt umulige tidsfrister. Etter å ha brukt eget kunstnerisk og personlig biografisk materiale i soloen Hunter (2014), finner Meg Stuart nå inspirasjon fra mennesker som trekker seg tilbake fra den virkelige verden og skaper egne, fantastiske regelverk for livene sine. Utøverne er ”freaky insiders” som er tvunget til å samarbeide på et ukomfortabelt, men samtidig lekent vis. De beveger seg mellom naivitet og desperasjon, de er drømmere som lengter etter virkelighet. I en verden hvor de svinner hen og blir borte, har de en sterk trang til å finne nye måter å fremstå på.

"My father thinks I make pornography" Se video-intervju med kompaniet her.

Mette Edvardsen (NO) 
oslo 
9. mars –10. mars 2017

Mette Edvardsen er stipendiat i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo og har tidligere jobbet i med Les Ballets C. de la B, Hans Van den Broeck, Christine de Smedt, Thomas Hauert/ ZOO, Bock/ Vincenzi og Mårten Spångberg. Hun begynte å arbeide med egne verk i 2002, og er Arbeidene hennes er plassert innen scenekunsten, men utforsker også andre metoder og formater, som video og litteratur - med fokus på forholdene disse kan ha med scenekunstens praksis og plassering. I fjor vant hun Ibsenprisen for beste scenetekst, som første dansekunster noensinne!

Med dette nye stykket fortsetter jeg med skriveprosessen som ble utviklet i tidligere verk. I trilogien Black (2011), No Title (2014) og We to be (2015) undersøkte jeg språkets muligheter og begrensninger og hvordan dette griper inn i virkelige rom. Tilgang til fantasi oppsto gjennom språket, og nærheten til publikum utviklet seg sammen med skrivingen. Med oslo tar jeg sikte på en annen måte å generere nærvær og fantasi på, hvor det ikke bare er utøveren på scenen som er sentralt til det som finner sted. Denne gangen forgrener skrivingen seg inn i hele scenerommet; stemmer, handlinger, øyeblikk, fantasier multipliseres – tingene og vesenene
– Mette Edvardsen

Les Danseinformasjonens intervju med Edvartsen her

Simen Korsmo Robertsen (NO)
A Tribute to Now
10. mars – 11. mars 2017 
17. mars – 18. mars 2017 

Simen Korsmo Robertsen er utdannet jazzpianist og arbeider koreografisk i vid forstand, nettopp møtet mellom koreografi, musikk og scenekuns. Hans kunstneriske arbeide er ofte karakterisert av delikat utforskning i ulike møter mellom bevegelse, rom, lyd og mennesker. Robertsen har utannelsen sin fra Musikkhøgskolen og er nå masterstudent i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo. 

Mårten Spångberg (SE)
Digital Technology
12. mars –14. mars 2017

Koreografen Mårten Spångberg bor og jobber i Stockholm og er opptatt av å se koreografi i et utvidet felt, noe han tilnærmer seg gjennom ulike eksperimentelle praksiser og kreative prosesser i et mangfold av ulike formater og uttrykk. To av hans siste store arbeider inkluderer de kritikerroste forestillingene Natten og La Substance, but in English som begge har blitt vist på Black Box teater i henholdsvis 2016 og 2014. Fra januar 2017 og de neste to årene er Mårten Spångberg assosiert kunstner ved Black Box teater.

I don’t want to know what this thing is all about. A little trip that I do with the audience. Together we can perhaps figure out what’s between the lines and move on in small dances, a bunch of objects that animate themselves in companionship with me. It’s a little like talking about a book that we all read but really long ago and remember different things and now they are played again, in front of us but more inside and there is also a quite slow film.
Mårten Spångberg

Les Natt&Dags intervju med Spångberg her

Findlay//Sandsmark (US/NO)
>>returner<<
15. mars –16. mars 2017

“(…) there is always a beginning backward glance, to get at some experience, or memory of an experience, or sensation around a way of being in the world, maybe a way that is lost, or never quite existed to begin with,” 

skriver Claudia La Rocco om kunstnerskapet til Findlay//Sandsmark. Black Box teater presenterte returner (early version) i en prosessvisning forrige høst. Nå er Iver Findlay, Marit Sandsmark og Pål Asle Petersen, sammen med en omfattende gruppe medvirkende kunstnere, med oss igjen for premieren av den nyeste versjonen. >>returner<< forflytter seg mellom nærværets forskjellige tilstander og egenskaper, mens det leter etter øyeblikk av alkymi når forskjeller oppløses og blir til uventede sanseerfaringer. >>returner<< er preget av de særegne samarbeidsprosessene til Findlay//Sandsmark, hvor materialet blir til i ulike versjoner og ved å blande installasjon og forestilling med fysisk og koreografisk følsomhet.

Les anmeldelsen av den tidligere produksjonen “Biograph, Last Year...” i New York Times her

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus