Blikk på bevegelser

Antologien «Bevegelser» er en samling perspektiver på norsk dans de siste tjue år. Og vel så det.

Nitten skrivende mennesker - teoretikere og dansekunstnere - har bidratt til boka. Noen skriver personlig, noen forsøksvis objektivt. Noen har valgt intervju- eller samtaleformen (Chris Erichsen, Dag Johan Haugerud), noen mer eller mindre akademiske essay (Siren Leirvåg, Sigrid Røyseng, Tone Østern), noen har skrevet personlige erindringer iblandet analyse (Venke Sortland, Snelle Hall), meningsytringer (Kenneth Flak) eller meningsytringer iblandet analyse (Solveig Styve Holte, Hild Borchgrevink). Janne-Camilla Lysters tekst er et dikt, men om hun har brukt det i sitt koreografiske arbeid fremgår ikke. Dette mangfoldet i form også et tegn på mangfold av ståsteder, boka igjennom.

Det frie feltet
«Bevegelser» er avgrenset til dansen i det frie feltet i Norge. Som redaktør Sigrid Øvreås Svendal sier i sin innledning, skal alle artikler «belyse utviklingen i norsk scenedans i det frie feltet de siste 20 årene». Utenlandske gjestespill brukes en sjelden gang som eksempler, og nasjonalkompaniene, Nasjonalballetten og Carte Blanche, holdes av og til opp som kontrast i omtale av estetikk, profesjonsidealer eller organisasjonsstrukturer. Ellers står disse utenfor. Boka er ikke ment som en komplett dansehistorikk, og enkeltartikler forsøker heller ikke å være utfyllende i omtalen av sine temaer. Oftest fungerer de som inngangsåpnere, rettet mot lesere som allerede har et visst kjennskap til spørsmålene. Mange av artiklene kan meget vel utvikles til større tekster, bøker eller forskningsprosjekter, og noen av dem vil bli det. Eksempelvis er Østerns essay basert på delfunn fra forskning.

Som faglig rådgiver i Danseinformasjonen begynte Ine Therese Berg arbeidet, før Svendal overtok ansvaret. Begge har vært assistert av et redaksjonelt råd. Litt forenklet, og med noen avvik, er artiklene bestilt av førstnevnte, utviklet under en eller begge, og ferdigstilt ved sistnevnte. Som innholdsrådgiver og i tekstredigering har Svendal gjort bevisst og grundig arbeid. Eksempler er konkrete og tjener avklarte formål. Korrekturfeil er sjeldne. Noteapparatet er jevnt over omfattende, og leder videre til andre relevante kilder.

Ryddige sammenhenger
Som leser kan en finne seg uenig i enkeltkarakteristikker, verdivurderinger eller påstander, men skillet mellom faktaresearch, redegjørelse og egne synspunkter er generelt ryddig. Som regel er skribentens personlige ståsted tydeliggjort, men leseren kan se hva som er meningsladet, og hva som er mer leksikalsk. I noen få tilfeller kunne redigeringen vært enda mer inngripende. For eksempel følges Chris Erichsens intervjuer med Randi Urdal, Inger Buresund og Tove Bratten om etableringen av Dansens Hus opp med en tidslinje, satt opp av Svendal, der noen av uklarhetene fra forrige tekst oppklares. Leservennligheten ville økt om denne faktainformasjonen hadde fremgått i selve teksten.

Boka er inndelt i fire bolker av ujevn størrelse: Om estetikk, politikk, profesjon og offentlig interesse. Deler av de fleste artiklene kunne også vært brukt i en eller flere av de andre bolkene, og slik viser inndelingen i seg selv at aspektene henger sammen. En overordnet todeling, tydelig i nesten alle tekstene, er forbindelsene - og motsetningene - mellom idé og praktisk realitet.

Boka inneholder dessuten et omfattende bildemateriale, stilt vederlagsfritt til rådighet av kompetente fotografer, og valgt ut av Svendal og billedredaktør Sindre Jacobsen. I disse bildene ligger mye tilleggsinfo, men på grunn av størrelsene de er gjengitt i, kommer denne ikke alltid frem.

Lillian Bikset er scenekunstkritiker i Dagbladet og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Hun arbeider dessuten frilans som oversetter, blant annet for Sceneweb.no, som kulturjournalist, kommentator og konsulen. Hun har fagansvar for en rekke scenekunstkategorier i Store Norske Leksikon.

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus