Hva leter du etter?

Uforutsigbar solo

Soloforestillingen The Dead Live On in Our Dreams er en del av et forskningsprosjekt med Impure Company, ledet av Hooman Sharifi over de neste fire årene. Prosjektet vil være i kontinuerlig forandring og bli vist i stadig nye versjoner og på nye steder. Sharifi vil først og fremst ta for seg soloformatet, men ulike kunstnere vil også bli invitert inn i løpet av prosessen. Forestillingen som vises på Dansens Hus nå i mars, er den første versjonen av arbeidet. Det blir en uforutsigbar opplevelse, der publikum blir oppfordret til å minnes fortiden og dykke ned i nostalgien. En grunntanke bak arbeidet er at det finnes like mange virkeligheter som det finnes mennesker. Hva skal så til for å nærme seg hverandres virkelighet?

De to iranske musikerne Arash Moradi og Mehdi Bagheri er faste samarbeidspartnere for Sharifi i dette prosjektet. Musikken vil framføres live og de to spiller persisk musikk. Denne er bygd på faste fraser som læres fra mester til student. Man må først mestre disse frasene for å kunne begynne å improvisere. Frasene er også ofte basert på dikt, og forestillingen i sin helhet er inspirert av persisk historiefortelling. Sharifis fysiske utforskning tar sats fra denne musikkens struktur. Musikken fungerer som en slags scenografi ved å skape et rom. Den påvirker dansen, men dansen gir også musikken motstand. Sharifis grunnprinsipper for bevegelsesmateriale vil også gjelde for musikken; å falle, falle ut, falle ned, falle bort. Selv beskriver han arbeidet som «tunge hofter som presser knærne til å bøye seg, føtter som suger til seg gulvet, kroppen som kastes ut i det store rommet og som samler seg sammen og står i ro, nakken som holder hodet og bænger det i alle retninger.»

Hooman Sharifi er opprinnelig fra Iran og kom alene til Norge for å søke asyl som fjortenåring. Han begynte å danse hiphop og streetdance som femtenåring. Han danset på fritidsklubber og på gata, og opplevde å få mye positiv oppmerksomhet gjennom å danse. Han ble inkludert og fikk plass.

I tenårene og begynnelsen av tjueårene var han på byen i Oslo, hver kveld fra onsdag til søndag, for å danse. Han fikk tidlig jobber som danser og søkte seg etter hvert til Kunsthøgskolen i Oslo, der han gikk på koreografilinjen som det het den gang.

I 2000 etablerte han kompaniet Impure Company. Utgangspunktet for kompaniet var påstanden kunst = politikk, da politikk forstått som sosial bevissthet og engasjement. Impure Companyhar hele veien bestått av Sharifi i samarbeid og dialog med en rekke ulike kunstnere. Noen av samarbeidene har vart over flere år og produksjoner, som med de medskapende utøverne Loan Ha, Matthew William Onarheim-Smith, Peder Horgen, Therese Markhus, Rikke Baewert og Ida Gudbrandsen. En rekke andre utøvere har også vært involvert i kompaniet til ulike tider. Samarbeid med teaterregissør Pia Maria Roll og streetdance-crewet dEEp doWN dopEiZM kan også nevnes. Dramaturgen Marianne van Kerkhoven og filosofen Bojana Kunst har vært involvert i flere av prosessene. Deres tenkning har vært viktig inspirasjon for Sharifis arbeid generelt. Impure Companyvar inne på basisfinansieringsordningen og turnerte over hele Europa i en årrekke. I 2007 ble det også arrangert en egen festival rundt kompaniet på Black Box teater og Dansens Hus.

Den politiske situasjonen i verden har alltid ligget som et bakteppe for Sharifis arbeid. Persisk musikk og samarbeid med iranske musikere har også kjennetegnet kunstnerskapet hans. Selv om mye av arbeidet på et eller annet vis har vært basert på Sharifis bakgrunn og erfaringer, har utøverne likevel gått inn i arbeidet med sine egne individuelle erfaringer. De etablerte etter hvert et multispråk sammen; et språk som rommet flere ulike meninger samtidig. Sharifi har selv sagt at han ikke er redd for konflikt og uenigheter, og at han er mer interessert i situasjoner der ulike ståsteder snakker til hverandre, heller enn at de møtes og er helt enige.

De siste fire årene, fram til august 2018, har Sharifi ledet Carte Blanche – nasjonalt kompani for samtidsdans. Under hans ledelse har kompaniet tatt en ny retning ved at det politiske har stått i sentrum. Hans første oppsetning for kompaniet, Shadows Remain Silent koreografert av ham selv, markerte kompaniets 40 års jubileum da den hadde premiere på hovedscenen hos den Norske Opera og Ballet i 2014. Hendelsen ble beskrevet som et veiskille innen norsk dans, der det kom tydelig fram hvordan ulike deler og generasjoner av det norske dansefeltet opererer med vidt forskjellige definisjoner av og syn på dans. Kompaniet gjorde også i 2016 forestillingen av carte blanche, der danserne selv stod for koreografien. Sharifi har også i løpet av sin tid som leder introdusert et bredt norsk publikum for koreografer som Bouchra Ouizguen, Pieter Ampe og Francois Chaignaud.

Sharifi har alltid jobbet selvbiografisk. Arbeidet hans har tidligere vært preget av tematikker som makt, vold og død, basert på hans opplevelser under oppveksten i hjemlandet. Med prosjektet The Dead Live On in Our Dreams tar han nå tak i andre deler av sin bakgrunn og historie. I kraft av at han nå har en annen posisjon i det norske kunstfeltet og i samfunnet, ønsker han å fokusere på hvordan vi kan komme hverandre i møte. Hvor mye dialog, men også konfrontasjon, skal til for å sette seg inn i hverandres virkelighet?

Kilder:
https://www.dansforkamera.no/10-sporsmal/2636-teatersjefen-10-sporsmal-til-hooman-sharifi

The Dead Live On in Our Dreams, 28.–31. mars

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus