Hva leter du etter?

Kunstnerisk leder: Makt og kjønn

#metoo har avdekket at kunstinstitusjonen har vært et fristed for utøvelse av utdaterte og eldgamle kjønnsstrukturer.

Trykk på pilen over for å se videotrailer av vårsesongen. Musikk: Dark on Tuesdays.

«Kvinners kunst leses stadig som bekjennelser.
Det er like utmattende som det er latterlig.»

– Siri Hustvedt

Crystal Pite var den første kvinnelige koreografen på The Royal Ballet i London, en av de virkelig store og viktige institusjonene for dette århundres klassiske ballett. Kan du gjette når? Vel, det var i fjor. I året 2017 presenterte The Royal Ballet for første gang en kvinne i rollen som koreograf. Overrasket? Kanskje er det slik at den klassiske bastionen må bruke så lang tid på å speile resten av samfunnet, eller kanskje er britene ekstremt reaksjonære…? Det er like fullt skremmende å se hvordan maktstrukturer i institusjonene opprettholdes på tross av utviklingen for øvrig. Det er like fullt skremmende å se hvordan maktstrukturer i institusjonene opprettholdes til tross for utviklingen i samfunnet for øvrig. 

Forfatterne Siri Hustvedt og Chris Kraus drøfter betydningen av kjønn i Morgenbladet og Hustvedt sier at:

”selv 
om jeg omfavner feminismen som en politisk kraft, anerkjenner jeg at det også er en måte å klassifisere og redusere en kvinne til en slags marginal posisjon. 

”Bekjennelse, feminisme, kroppen – slikt fører deg alltid til den kulturelle rennesteinen”

Dansens Hus feirer denne våren våre 10 første år som nasjonal scene for dans på Vulkan.

For meg er dette samtidig min siste sesong som leder av dette vakre og levende huset. Ved inngangen til jubileet er det ingenting som gjør meg mer stolt enn å vite at dansekunsten står sterkere og er mer synlig i samfunnet nå enn før. Dansekunstnerne har fått en institusjon å være stolte av.

En institusjon både å søke seg til og ta avstand fra, på lik linje med andre kunstuttrykk som teater, musikk og visuell kunst. 

I vår skal det feires, diskuteres og danses, med et overflødighetshorn av et kunstnerisk program. I en kunstart som er forgjengelig og kroppslig er det viktig med et hus. Et hus som kan synliggjøre kunstarten i et samfunn der dans som kunst ellers nesten ikke fins. Dansekunsten er et sted man kan undersøke maktstrukturer og rammene for kroppsligheten i samfunnet.

#metoo – kampanjen gjennom høsten skapte rystelser over hele verden og ble den raskest voksende bevegelsen for sosial endring man har sett på mange tiår. Det startet en revolusjon og det kollektive sinnet og styrken blant de mange som formidlet sine fortellinger, har ansporet umiddelbare og sjokkerende resultater, nesten hver eneste dag.

Dette har avdekket at kunstinstitusjonen har vært et fristed for utøvelse av utdaterte og eldgamle kjønnsstrukturer.


Mitt varmeste ønske for fremtidens dans og Dansens Hus er at dansekunsten blir et fristed fra nettopp disse antikvariske hierarkiene. Dansens Hus skal være et sted fri fra diskriminering uansett kjønn, etnisitet eller funksjonalitet, der dansekunsten og kunstnerne ivaretas, dyrkes frem og gis det rommet som behøves for å skape den kunsten som ligger potensielt tilstede. Dansen skal synes i de offentlige rom, kunstneren skal tas på alvor og det kroppslige skal blir sett som vesentlig for et samfunn som er og vil være i stor endring fremover, på godt og vondt.

Un-Magritt Nordseth
Kunstnerisk leder, Dansens Hus

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus