Hva leter du etter?

Krydderduft og linseblandinger

På grunn av pandemien, måtte Hooman Sharifi og Impure Company avlyse forestillingen The Dead Live On in Our Dreams (home version) som skulle vises i november og desember hjemme hos Hooman.

Kompaniet jobbet aktivt med å lage en alternativ versjon. Sanselighet, samvær og det å dele historier er en stor del av forestillingen. Med dette i tankene lagde de en pakke som de leverte hjem til de som hadde kjøpt billett. På den måten ønsket de å materialisere deler av forestillingen, da poenget med forestillingen nettopp var å sette sansene i bevegelse, en sammenkomst der vi delte tid og historier.

Tre gode hjelpere var ute i et nødvendig ærend en våt desemberdag, for å spre krydderlukt og poser med fargesterke linseblandinger i indre og ytre Oslo.

En forvirrende sløyfe av et veikryss på Ryen var ikke nok til å ta motet fra God Hjelper 1 der hun svettet bak munnbindet med IKEA-posen full av gaveposer.

16 kilo løk hadde blitt redusert til smakfull chutney på små glass, og kilosvis med fargesterk linseblanding var helt over i miljøvennlige brune papirposer fra USA. Ding-dong, er det noen hjemme? Jeg har en pakke til deg... Fra Hooman Sharifi! pep hjelperen gjennom callinganlegget. - Det er noe du kan dele!

Tidligere...

En danseforestilling hadde blitt avlyst, men koreografen ville ikke være med på det. - Det som er viktig med scenekunst er at man bringer folk sammen, sa koreografen. - Det handler ikke bare om det du ser, men det som skjer når folk møtes. -Vi må hjem til folk og gi dem noe fysisk, noe de kan dele, et rituale, sa koreografen mens han hakket løk for harde livet. De gode hjelperne helte iranske urter i små poser og danderte en tørket lime på toppen. God Hjelper 2 leste høyt fra internett: - Nazr, et iransk rituale hvor man lager et måltid og gir det vekk...?
- Ja, ja, sa koreografen. Jeg husker at vi vanligvis lagde suppe hjemme. Når suppa var ferdig måtte jeg sette den utenfor døra til naboene, eller levere den til de fattige i nærområdet. Denne handlingen kan gjøres når som helst med et ønske om at noe skal gå bra, eller fordi noe har gått bra.

Den tredje gode hjelperen lagde et excel-ark med flere faner, og ringte alle som hadde kjøpt billett. - Hallo, er du hjemme? Vi vil gjerne levere en gavepose til deg. Koreografen sprayet en tung parfyme på 150 små ark og la dem sirlig i 150 nydelige papirkonvolutter. Musikanten spilte inn musikk på sin tanbur, mens de gode hjelperne iførte seg munnbind og refleksvest og la i vei.

Opp fire trapper på beste Grünerløkka? Ikke noe problem at gymmen er stengt, her får glutus medius kjørt seg, tenkte God Hjelper 1. På en Esso-stasjon møter God Hjelper 2 en dansekritiker fra Steinkjer og overleverer en pose. - Du kan lage en suppe av ingrediensene, det er helt vegansk! God Hjelper 2 tar seg en lussekatt og tråkker videre. En svensk scenograf inviterer God Hjelper 3 inn på en øl, begge husker meteren og slår av en prat om sted og rom. Den tredje gode hjelperen fyller baksetet med gaveposer, plukker opp en frossen God Hjelper 1 og fyller kjerra med bensin. GPS-en sender hjelperne i en runddans av rundkjøringer, og stemmen sliter med riktig trykk. Avbryt T-UREN ber GPS-stemmen innstendig. Men, nei. De gode hjelperne må videre, poser skal leveres, fra Frogner, til Skøyen og en tur innom Ekeberg til en danselærer med langt hår. Så mange som bor i 4. etasje! Det lukter liflig av iranske urter fra baksetet. Over hele byen har beboerne vært ivrige med julepynten, og det glitrer som gull. Der folk bor, oh la la, er det mye som gror.

Image00007

Tidligere...

På kjøkkenet stod God Hjelper 2 og gjorde klar flere gaveposer, mens koreografen strevde med et julebrev om Yemen. Den tredje gode hjelperen printet brev etter brev og la dem i posene.

- Det å komme sammen er en nødvendighet i samfunnet, derfor vi levere noe som fører til en aktivitet i hjemmet, sa koreografen. - Fuck strømming! Nå skriver jeg et trist julebrev om Yemen. Det kan hjelpe oss med å sette vår tid i perspektiv.

Image00014

Senere...

God Hjelper 3 tok heisen opp i 8. etasje i Enerhaugblokkene og skuet utover. Tåka lå tjukk. Samtidig, på den andre siden av byen, satt en tysk dramatiker i karantene, mens God Hjelper 2 tråkket bortover Rodeløkka på sin tregirssykkel. Hvilken oppgang var det igjen, litt kald på fingrene nå. Dramatikeren åpner forsiktig døra, hjelperen holder nødvendig avstand mens refleksvesten drypper. Smartelefonen er fuktig. Samtidig, ved Sinsenkrysset kommer en stim av spreke syklister susende i en rasende fart, skal de rekke polkøen, eller er det dagens trim? I en blokk på Rosenhoff åpner en gaveposemottaker døra, og byr på vafler før God Hjelper 3 haster videre i den våte desemberkvelden.

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus