Hva leter du etter?

Buffalosko og MTV

Panta Rei Danseteater (PRD) skaper forestillinger for turné i både inn- og utland, og kompaniet har blitt et av dansekompaniene i Norge med størst publikumsbredde, takket være deres TILT- prosjekt, et seksårig prosjekt hvis mål er å få Norge til å danse. Vi har snakket med danser Jens Jeffry Trinidad, nå aktuell med Make me dance.

Unknown

Hvem er Jens Jeffry Trinidad?
Oslogutt med bakgrunn i streetdance som liker å surre seg inn i andre sjangre. For tiden nyter jeg pappapermisjon sammen med Maeva, men samtidig er jeg veldig glad for, og har behov for, å kunne danse inni mellom.

Hvordan har det vært å jobbe med Panta Rei Danseteater?
Nå har jeg vært med i Tilt-prosjektet i tre år, og det har vært en lærerikt og sjenerøs reise. Jeg har blitt utfordret med mange ulike oppgaver, og samtidig fått bidratt med min dans og kunnskap, og føler at de ser verdien i det. De to damene har en arbeidskapasitet som få kan matche. Det gjør jo at det skjer mye hele tiden med kompaniet.

Hva betyr møtene dere har med folk gjennom TILT- prosjektet?
Vi møter mange som ikke visste at de likte dans, eller ikke har sett så mye dans. Vi møter også de som liker dans, som digger mer å danse etter workshop eller forestilling. Panta Rei er flinke på å ufarliggjøre ’ å danse’ og ’se danseforestilling’. I de produksjonene jeg har vært med i jobber vi interaktivt med publikum slik at de blir bedre kjent med oss.

Panta Rei Foto Tale Hendnes 2017 2 28

Det er personlige historier som fortelles om hvorfor ting ble som de ble, kan du kort fortelle hvorfor akkurat du ble profesjonell danser?
Det var rundt den tiden jeg subbet rundt med Buffalo-skoene til søstera mi, og var stolt over den sekken som hadde borrelås på skrå langs brystet i 7.klasse. Søsknene mine har matet meg med MTV under hele oppveksten, og pappa spilte trommer og gitar i band, noen ganger også mens vi lå og sov. Så det har vært mye musikk og bass hjemme, til jeg den dagen bestemte meg for å oppsøke X-ray og ble en del av Dancing Youth (idag Cre8). Etter videregående ville jeg ta et friår for å reise og ta klasser og trene. Etter mye jobbing for pizza og brus, begynte jeg å få betalt for danseoppdragene. Jeg fikk mer innsyn i dansemiljøet, og ble mer og mer nysgjerrig. For åtte år siden avsluttet jeg ”friåret”, som totalt skulle bli 4, og bestemte meg for å satse på dansen.

Hvem eller hva er din største inspirasjon i livet?
Ai ai..det er det ikke ett svar på. Det er så mange som inspirerer og får meg til å drive videre. De som er skikkelig nerder og gode på det de gjør, men fortsatt åpne og nysgjerrige inspirerer meg til å reflektere og gå dypere i mine egne prosesser. Men også musikk, bøker, havet, utsikt og småbarnsfamilieliv får meg til å føle meg levende... og litt trøtt innimellom.

Panta Rei Foto Tale Hendnes 2017 2

Hvilke prosjekter har du etter Make me Dance?
Fremover skal jeg fokusere mer også på egne prosjekter. Jeg har nettopp gjort et forprosjekt med Hugo Marmelada og Peter Baden. Jeg dagdrømmer og grubler mye over hvor heftig prosjekt det kan bli, og hvordan vi skal ta det videre. Hehe. Jeg skal også fortsette samarbeidet med Sudesh Adhana og Chriz Nypan, i et prosjekt vi startet på i år. Og så har Cre8 et spennende prosjekt i regi/samarbeid med DKS der jeg får skape og pusle i noen uker med mine nærmeste venner. Men resten av året er jeg på turné med Panta Rei og skifter bleier når jeg ikke er på tur.

Hva vil du si til en/ hvilke råd vil du gi til en som ser forestilling og tenker at «Det er danser jeg vil bli!»
At det finnes utrolige mange veier å gå for å ha dans som jobb og livsstil. Og det finnes utallige måter å drive med dans. Vær nysgjerrig, vær åpen og samarbeidsvillig men samtidig kritisk på en konstruktiv måte til andres og dine egne ting. Har du drømmer eller et ønske om å få til noe, så må man ha tillit og stole på prosessen og at ting kan ta tid. (Og vær minst mulig en *sshole).

Make Me Dance, 20.–21. oktober 2018

icon-facebookicon-instagramsoek_3icon-searchicon-twitterDansens Hus